from the book INTIATION of Elisabeth Haich     aus dem Buch von Elisabeth Haich: einweihung    downloadable pdf

Fra boken

INNVIELSE

av Elisabeth Haich (english: INITIATION pdf  | german/Deutch here)

(boka KAN også leses online direkte fra biblioteket  på norsk -se link nedenunder på siden her) | samtale om boka

 

Om forberedelser til pyramideinnvielsen i det gamle egypten:

audiobook + web-edition of the english INITIATION   |

Hörbuch gemacht von, ELISABETH HAICH,EINWEIHUNG. ab Seite 204 in pdf Ausgabe, online.

"Far (som var Farao i det gamle egypten i denne epoke/inkarnasjon som hun forteller fra her) - tar imot meg alvorlig og bedrøvet, og jeg ser i øynene hans at han er fullstendig fordypet i sine egne tanker. Ser også han noe skjebnesvangert i min fremtid? Han omfavner meg, så legger han sin høyre hånd som stråler av kjærlighet, på hodet mitt og velsigner meg. Så går vi til tempelet.

Ptahhotep ( den åndelige leder) venter på oss i det lille audiensrommet. Før vi går inn til ham, dukker Ima frem fra den lange søylegangen. Hans engleansikt stråler, han smiler oppmuntrende til meg med øynene, så forsvinner han igjen. Jeg vet at han følger meg med sin kjærlighet i de vanskelige timene som ligger foran meg.

Far fører meg til Ptahhotep. Han legger hånden min i Ptahhoteps hånd. Så forlater han rommet.

"Min kjære datter," sier Ptahhotep. "En stor lovens sirkel hvor din skjebne åpenbares i tidens og rommets verden, sluttes i dag. Denne sirkelen - din jordiske løpebane - var bestemt i det øyeblikk da du første gang falt ut av den guddommelige enhet: lik en bumerang som i det øyeblikk den kastes ut, allerede bærer i seg de kreftene som bestemmer i hvilken bane og hvor langt den vil fly - og hvor mye tid den trenger for igjen å vende tilbake til utgangspunktet.

Din nåværende karakter og din skjebne ble skapt av de samme kreftene. Begge er resultat av årsaker og virkninger, aksjoner og reaksjoner, gjerninger og erfaringer i dine utallige liv - akkurat som selvet har åpenbart seg i evigheter av år, og til slutt har krystallisert seg i den personlighet du har i dag. Som karakteren er, slik blir skjebnen, følgelig også fremtiden. Selvet stråler sine skaperkrefter gjennom karakterens såld, inn i legemliggjørelsen. I sjelens dyp skapes det drømmebilder som projiserer seg ut i den materielle verden og manifesterer seg der som 'person' og 'skjebne'. Selvet stråler de samme skaperkreftene inn i ethvert menneske.

Likefullt varierer drømmebildene fra person til person. Årsaken er de ulike erfaringene og opplevelsene som har påvirket hver enkelt sjel siden den falt ut av den paradisiske enhet

bilde illustrerer jordens astral-/følelsesplan/lag/frekvens-skikt - og en person med denne sin energi-tråd mellom kroppene på de to nivåer, og merk at denne astrale verden "blir" en KONKRET VERDEN når ens kropp er PÅ SAMME VIBRATORISKE NIVÅ (klikk på bildet for å komme til mer stoff om det.)

Om det blir 'virkelighet' på det materielle plan av selvets fremtidsprojeksjoner som ennå ikke har legemliggjort seg, men venter i sjelens dyp - i det ubevisste - på sin legemliggjørelse, eller om de forblir 'drømmebilder', avhenger av hvilket plan mennesket identifiserer sin bevissthet med. 'Drømmen' er også en 'virkelighet,' men bare i den stoffløse, billedskapende energiverden. Det vi vanligvis kaller 'virkelighet,' er også bare en 'drøm en projeksjon av selvet. 'Virkeligheten' er bare en lavere projeksjon som virker og drømmes i Jordens atmosfære. Skjebne er med andre ord en legemliggjort fremtidsprojeksjon, en materialisert drøm.

Så lenge mennesket lar sitt selvs vilje - Guds vilje - råde, skjer det som det selv bevisst vil, på det materielle plan, i den såkalte 'virkelighet'. Følgelig behersker det også sin skjebne. Drømmene venter i det ubevisste på å bli virkeliggjort. Og menneskenes selv har makt til å oppløse disse drømmene og forvandle dem til åndelig energi. Men i det øyeblikk mennesket identifiserer seg med fremmede krefter som ikke stammer fra dets selv, men fra dets lavere natur, fra dets legeme, og anerkjenner disse som sin egen vilje, skjer ikke lenger det som dets selv, men det som dets kropp vil - selv om det tror aldri så mye at det er dets 'egen' vilje. Slik faller skjebnens ror ut av dets hånd, og mennesket blir fullstendig utlevert til de blinde skjebnekrefter. I dette tilfellet blir dets projeksjoner, dets 'drømmebilder' som ligger latent i underbevisstheten, uunngåelig og ubetinget til 'virkelige' begivenheter på det jordiske plan.

Under innvielsen, før du våkner fra til den guddommelige all-selv-bevissthet fra din legemlige bevissthet, vil følgende skje: I overensstemmelse med din karakter og gjennom handlinger og reaksjoner har du i løpet av et utall år skapt energier. Disse energiene venter nå på å bli virkeliggjort. I underbevisstheten ligger de som spirer - klare til å blomstre som ferdige begivenheter. Det første som skjer er at energiene dukker opp i bevisstheten som drømmer. Du kan ikke tilintetgjøre dem, for de stammer fra skaperkreftene. Men du kan forhindre at energiene stiger ned på den materielle verdens plan og virkeliggjør seg der. Det gjør du ved at du med din bevissthet stiger ned i dypet av din sjel, og vekker de slumrende kreftene. Da blir de levende i din bevissthet og du opplever disse drømmene som fullkommen virkelighet. 'Å oppleve' betyr å trekke tilbake til bevisstheten de krefter som en gang ble sendt ut, og leve dem ut som bevissthetstilstand. Derved frigjøres kreftenes indre spenning. De toner ut, blir virkningsløse og tilintetgjøres.

I innvielsen vil du oppleve hele din fremtidige skjebne som en rekke forskjellige bevissthetstilstander - som drømmebilder - løst fra tid og rom. Med ett er du blitt fri fra din 'person', følgelig også fra din personlige skjebne. Legemet vil du bruke videre som Guds fullstendig upersonlige redskap. Husk at enhver innvidd har til oppgave å virke videre på Jorden og frigjøre de andre 'projeksjonene' - personene - fra materiens lenker, fra legemets lenker og følgelig også fra den blinde skjebnens klør - og lede dem tilbake til den åndelig-guddommelige tilstand av enhet. Alt som har falt ut av den enhetlige tilstanden og blitt legemliggjort i materien, må finne veien hjem til den tapte Edens hage, i den guddommelige enhet.

Men det motsatte kan også skje. En innvidd kan ved hjelp av sine subtile, åndelige energier skape seg sine egne personlige virkeligheter ved at han ut fra sin personlige bevissthet arbeider med de høyeste og altgjennomtrengende skaperkreftene, og leder dem inn i legemet. Da faller den innvidde enda dypere enn et menneske som gjør det samme ut fra sitt bevissthetsnivå - en bevissthet som jo allerede er falt ut av den paradisiske enhet. Hverdagsmennesket leder bare de krefter som stammer fra dets materielle vesen, inn i materien. Det opplever legemlige krefter i sitt legeme, og for et slikt menneske betyr det intet fall. Det åpenbarer sine krefter der hvor de stammer fra: materielle krefter forblir på det materielle plan.

Men den innvidde arbeider ikke lenger med legemlige krefter, og ved å lede sine subtile, åndelige energier inn i legemet, faller vedkommende dypt. Jo høyere og mer subtile energiene er, desto dypere er fallet.

Hvis du ønsker å bli innviet, må du altså regne med at det som et vanlig menneske kan gjøre uten alvorlige følger - uten 'straff' - kan du som innvidd ikke lenger gjøre. Fra nå av stråler du ut og setter i bevegelse guddommelige og ikke menneskelige krefter. Hvis du fører disse kreftene inn i ditt legeme, brenner nervesentrene dine opp og du styrter som en fallende komet ned i det dypeste mørke.

Gjennom de forberedende øvelsene har du lært å forstå disse sannhetene. Derfor er du nå istand til å svare bevisst og reflektert når jeg nå spør deg om du har mot til å utsette deg for denne store fare og ta på deg dette store ansvar? Vil du ha innvielse, eller vil du heller trekke deg tilbake og leve ditt jordiske liv videre etter den menneskelige værens lover?"

 

Jeg blir målløs. Så svarer jeg til slutt alvorlig og besluttsomt:

"Min sjels far, de årelange forberedelsene har forberedt meg på dette valget. Jeg velger tempelet fremfor det verdslige livet. I løpet av de tre siste dagene har jeg dvelet enda en gang ved dette spørsmålet. Jeg lengter ikke etter annet enn den guddommelige urtilstanden. Jeg er fast bestemt. Jeg ber deg om å bli innviet!"

"La det så skje," sier Ptahhotep. "Gud være med deg! Følg med meg."

Han fører meg til en annen fløy av tempelet, der neofyttene bor. Der overlater han meg til en ung prest, en foresatt i internatet som jeg kjenner av utseende. Ptahhotep vender seg mot meg:

"Du må nå forberede ditt legeme og din sjel på innvielsen, og den dagen det blir fullmåne, melder du deg ved solnedgang hos meg."

Vi bøyer oss begge, og Han går.

Presten fører meg til cellen hvor jeg skal tilbringe de følgende dagene alene og bare vie meg til øvelsene mine. øvelsene søker å heve renheten i tankene og i sjelen min, men også i blodet og i legemet mitt. Allerede i de årene da jeg besøkte neofyttskolen, måtte jeg holde streng diett, for at legemets celler gradvis skulle bli utskiftet og kjemisk forvandlet og for at motstandskraften skulle utvikle seg til å tåle de høyeste svingninger. Enhver kjemisk forandring i materien forandrer også dens motstand i forhold til kreftene som ledes inn i materien. I disse dagene blir denne prosessen fullbyrdet. Jeg kan kun ta til meg særskilte grønnsaker og røtter, som jeg tygger svært godt; for jeg må bare svelge den utpressede saften. Disse grønnsakene og røttene er valgt ut med omhu. Noen av dem virker kraftig inn på utskillelsesorganene, mens andre virker inn på hjertet og nervene.

Resultatet er at jeg allerede etter noen dager føler meg svært lett, nesten kroppsløs. Min konsentrasjonsevne stiger i en slik grad at jeg aldri før i mitt liv har kunnet tenke og se de åndelige sannheter som nå….


 

Selve innvielsen i pyramiden er spennede og omfattende som man selv bør lese…enten online - se under - eller låne boka på biblioteket  |  english  |  tysk/deutch/german

du kan høre en samtale i lyd om denne boken med referater av dens innhold i lydformat der S.E.Høgberg refererer bokens visdom. - ca nr 6 ovenfra  og ned på den listen på linken | direktelink test  | mp3 linkhttp://www.alternativkanalen.com/MP3/haich.mp3 til samme

link til dansk videoprod. på ca 50min- om nær-døden-opplevelsen - norsk tekstet

boka INNVIELSE av Elisabeth Haich KAN også leses online (feb.2013 iallefall) - norsk oversettelse -  side for side - på linken her oog om linken ikke kopler rett gå inn her og skriv INNVIELSE  Elisabeth Haich i søkefeltet. Velg fullkskjermvisning- ikonet øverst til høyre- og klikk på pila ved glideskalaen for å bla'.

and HERE are the book on english in pdf - rightclick + save as for reading offline


TILBAKA TILL ATLANTIS Av Mariana Stjerna. kanalisert historie omAtlantis undergang og evakueringen

  mer om pyramideinnvielser i gamle egypten  § Grace Cook sine 2 tidligere liv beskrevet levende i boken DE INNVIGDA - bok som ble overført for ca 50år siden til det kjente engelske mediet som har arbeidet i årtusender i samarbeide med de høyere plan på andre siden

(i Fredrikstad bor Freddy L. som er født engang på 40tallet, og i sine yngre dager oppholdt seg noen måneder i et tibetansk kloster, og der fikk gjennomgå denne "lille død seremonien" med "en styrt ut-av-kroppen-reise" - ganske på linje med det som fortelles av Rampa om sin innvielse i Tibet- - utdrag på lyd i mp3 her. -kan leses her)

Her under video om pyramidens form og egenskaper- engelske kommentarer

 

LITTLE DEATH CEREMONY
"In Tibet, Egypt, Atlantis and other lands adepts were trained in the metaphysical arts and sciences. This included a full awareness of other worlds, other dimensions, and all the powers of the mind, as well as control of the body. At some point the student was considered ready for the Ceremony of the Little Death. After preparation with fasting, cleansing, programming and strict diet, he was taken to a remote location and placed in a stone coffer. The lid was fastened and he was left alone. He had to overcome natural panic and initiate a special breathing pattern that induced suspended animation and freed the spirit from the body. Then for three days the astral form would travel to distant worlds and dimensions, gaining priceless knowledge of th nature of the universe. At the end of this time his guides would return to the location of his physical body and he would reenter it, forever a changed, humbler and wiser man.

Of course, the coffers in the three great pyramids of Giza were used for that purpose as similar structures were in Atlantis. In Tibet deep mountain caves and tunnels were used- and still are."

copyright John Henderson.

egypternes dødebok- inkluderte tanker  de hadde fått fra "gudene"(de utomjordiske)  - som hadde bygget pyramidene-  og som også hadde gitt dem innsikt i prosessen etter døden. Dette er også nedlagt i ritualene/tekstene i den såkalte DØDEBOKEN deres;

– Dødsbøkene skulle hjelpe og beskytte den avdøde i livet etter døden. Man tenkte ikke at døden var en slutt i seg selv, men begynnelsen på et annet liv i det hinsidige, og den avdøde fikk en rekke kapitler som veiledning. Ifølge egyptisk livsanskuelse, var livet etter døden i kontinuerlig forandring. Livet var en hel prosess, den stoppet ikke ved døde, man fortsatte å transformere seg til man ble et lysvesen i himmelen.

– Et eksempel er livesrevyen som den avdøde måtte gå gjennom etter døden. 42 dommere satt sammen med guden Osiris og forhørte den avdøde om hvordan han hadde levd – om han hadde levd et rettskaffent liv, om han hadde stjålet eller drept og så videre. Deretter ble den avdødes hjerte veid på en stor skål, og om skålen var i balanse, det vil si om hans liv ble «godkjent», ville han få beholde hjertet og fortsette å leve i det hinsidige.



***videre hva den akademiske "ide" er på dette;

"Den egyptiske dødsboken eller "boken for å gå ut i dagen" som egypterne kalte den, var en samling tekster med tilhørende bilder (vignetter) som ble brukt i private graver i Egypt fra Det nye riket (ca. 1539-1077 f.v.t.) og fremover. Tradisjonen med å la den døde få med seg en tekstsamling i graven går tilbake til Pyramidetekstene som ble hugget inn i de kongelige gravkammer i PYRAMIDENE. Pyramidetekstene er først attestert fra graven til kong Wenis (ca. 2321-2306 f.v.t.). Mye av det samme stoffet gikk igjen i Kistetekstene som ble skrevet på innsiden av kistene i private graver i Det midtre riket (ca. 1980-1760 f.v.t.). Dødeboken utgjør en tredje revisjon av dette korpuset. Selv om mange tekster er lagt til og andre trukket fra i løpet av århundrene, kan de fleste kapitlene i dødeboken spores tilbake Kistetekstene. Noen kan føres helt tilbake til Pyramidetekstene.
Dødeboken er ikke en bok i ordets moderne betydning, men en tekstsamling bestående av 192 mer eller mindre uavhengige kapitler. Tekstene kan karakteriseres som bønner, hymner eller ritualtekster, og omfatter en rekke ulike temaer knyttet til døden og etterlivet. Noen kapitler handler om beskyttelse av mumien og kroppens integritet og funksjonalitet i det hinsidige. Andre handler om hindringene og transformasjonene den døde skal utsettes for på reisen gjennom underverdenen, og på den endelige domfellelsen som venter i tronsalen til OSIRIS, kongen i underverdenen. Dødeboken gir detaljerte beskrivelser av geografien i underverdenen og hvordan man tenkte seg det salige etterlivet som en tilstand av frihet i samkvem med guder og forfedre.
Dødeboken utgjorde et fast element i gravutrustningen i elitegraver i Det nye riket, mest karakteristisk som et utvalg kapitler nedtegnet på en papyrusrull. Papyrusen kunne oppbevares i en spesiell beholder formet som en gud, eller den kunne brettes over den døde inne i kisten. En av de mest komplette dødebøkene som er funnet tilhørte Ani, en kongelig skriver som levde i det 19. dynasti (ca. 1292-1191 f.v.t.). I utrullet tilstand var Anis Papyrus nesten 24 meter lang, dekket med hieroglyfiske tekster og fargerike vignetter. Papyrusen er i dag utstilt i The British Museum i London, oppdelt i 37 ark. Anis papyrus er publisert i bokform (Faulkner et al. 1998), og kan også studeres på British Museum sin database på nettet. Kapitler fra dødeboken, med eller uten vignettene, figurerte også andre steder i gravutrustningen, som på amuletter, i kistedekorasjonene, på liksvøpet osv. Senere i Det nye riket kunne Dødeboken også figurere i veggmalerier inne i gravkammeret, og ble også tatt i bruk i den kongelige gravutrustningen. For eksempel er flere kapitler fra dødeboken brukt i dekorasjonene på kistene og sarkofagene til barnekongen TUTANKHAMON.


hovedsiden Teosofi: DEN HEMMELIGE LÆRE - SYNTESEN AV VITENSKAP, RELIGION OG FILOSOFI
VED H. P. BLAVATSKY oversatt til norsk av John Bruland
  -  speilbase med disse samme bøker her

 

bildet over symboliserer mørkets pol sitt virke på jorden i denne overgangs-syklus da mørket skal UTLEVES og METTES, og gradvis forsvinne fra vårt plan -  men samtidig har det rast/ raser det en voldsom kamp på lav-astrale plan - slik det beskrives i boken på linken her og her