Utdrag fra lydboken

Snåsamannen : kraften som helbreder” 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12

av Ingar Sletten Kolloen (kort video om Gjerstad)

Om livet til den synske helbreder Joralf Gjerstad i lyd.

 

Litt om ham i tekst lenger ned her  | profeti av ham fra jan.17-se under

 

link til å kjøpe hele lydboka kompl.

 

Lydfilene (ca 30min.hver) under  kan lagres på egen pc via høyreklikk på fila, og valget ”lagre fil/mål som” og avspilles ved kun venstreklikk

 

Hver av lyd-filene, i mp3 format, nummerert under og som oppleses av Ola B Johannesen, er på ca en halvtime.

1.lydlink     om forfatterens møte med Gjerstad i hjemmet hans, alle telefonene inn, og hvordan han arbeider, -ser ”alt om folk som kommer for å få hjelp”. Om hans tid i Tysklandsbrigaden som 21årig, rett etter krigen og hans synske opplevelser da. Men han ville helst bli ”normal” og bli kvitt sin synskhet.

2.lydlink:     forts. om tiden i Tyskland og merkelige ting han opplevde da. Om hans mor og far og deres slitsomme bakgrunn, og om hans søsken, barndom og oversanselige opplevelser fra oppveksten. Bl.a. å finne bortkomne ting, folk og dyr. Synene dukket spontant opp  om det ene og det andre. Ønsket igjen å bli kvitt synene – da det var tungt å se alle lidelsene, sykdommene og ulykkene.

3.lydlink.     Fortsetter fra hans ungdomstid og tiden under ww2. Småbrukerskolen i Norge. Mer fra tysklandstiden i –47/48. Traff ”storsofie” som bodde langt inni fjellene, og inspirerte og lærte Joralf om plantelegedom. Han ”så” hele hans livskjebne/livsoppgave, og i ettertid viste det seg å stemme.

4.lydlink.     tok beslutningen om å bruke evnene, mens han samtidig hadde et yrke i bygda, og slik ble han Snåsa-meieriets kontrollassistent. Fant at kraften ble sterkere ved bruken av den. Fant sin kone Signe i –51, og hadde div. gårdsjobber før de flyttet til Fåberg, med han som kontroll-assistent. En tid der og vurderte også å flytte til USA. Flere framtidssyn kom,  - han så seg selv som klokker i Snåsa, og slik ble det i 1960. Jobbet også som kontrollassistent, mens Signe jobbet på bakeriet. Healet presten der for hans astma.

5.lydlink.     Ryktene gikk fort om Gjerstads evner, og kirkejobben hans ga mer trygghet for de lokale og troende ellers, som han behandlet/healet etter gudstjenestene. Men snart kom de hjem til ham….

6.lydlink.     gjennom 40 år var det et renn av pasienter.  Om barna i familien. Hvordan han lagde eget pasientkontor. Folk parkerte overalt rundt ved huset deres, slik at veivesenet ”måtte inn”. Men arbeidet samtidig som kontrollass.og klokker. Han var også i kommunestyret en tid. Stor pågang av folk året rundt, og hver dag, inkl.noen kjendiser iblant, som for eksempel Helge Ingstad. Ca. 30henv.hver dag i snitt, + 40 brev daglig. Belastningen på resten av familien. Alle dyrene han ”fant” og levende og døde mennesker.

7.lydlink.     Hvordan han fant to druknede ungdommer i sjøen ved Nappstraumen.  Han ”så” byggearbeider 70mil unna. Og så mange ting ellers uavhengig av avstanden. Han så fotballresultatet  timer før kampen de var på; 4-1 til Rosenborg som kona var fans av. + + +

8.lydlink.     om FRI VILJE. ”den smale og den brede vei” – alle handlinger får konsekvenser, og den smale vei er kanskje den vanskelige, men allikevel den ”riktige vei.” Kort-testen. Adv.Cato Schøitz var også med på besøk.      

9.lydlink.     om nrk-innslaget i 2006, og alt som skjedde i etterkant. Tar aldri selv æren for det han gjør. Er betenkt på healere som tar seg godt betalt og ”helge-kurs-healere”. Selv tar han aldri betaling, og tror han vil miste evnene om han utnytter dem økonomisk, men han mottar visse gaver. Han samarbeidet med helsevesenet og lokallegen i Snåsa, f.eks. kommune legen Haug. Eksempler på healing av syn.

10.lydlink. ØYNEhealing -fortsettelse om synshealing av Stavangerbarnet Bo, som mot legenes diagnoser, fikk tilbake synet. Om Mari’s synshealing- (se youtube-klipp om det.) Kommunelegen i Overhalla bekrefter at Gjerstad har hjulpet hans pasienter han selv ikke kunne hjelpe. Sjeldne sykdommers healing. Hvordan han dro på cafe der en syk jente var blitt ”ledet inn” og  slik healet.  

11.lydlink. om hvordan sangartisten HANNE KROGH ble healet før en lokal kirkekonsert, da hennes stemme var helt ”vekke”. Healing av barn. Krefthealing-eksempler. Personer i koma. Tenkte å slutte i juni 03, men ting ”skjedde” – så han fortsatte. Trodde selv han skulle dø i –84, men lovte seg selv at om han overlevde, skulle han bruke resten av livet til tjeneste for sin neste. Men han kan faktisk ikke helbrede seg selv. Han har vært på mange dødsleier og sett folk i frykt og fred. Han ble engang med en døende over til andre siden…."Det er medmenneskeligheten det kommer an på!! "

12.lydlink. Om når hans egen mor gikk over. ”Noe går over til en annen tilværelse”. Skeptisk til engleskoler, men sier Märtha er et flott søkende menneske. Ser iblant et blålig lys/vibrasjoner rundt dem han skal helbrede. Lurer selv på hva dette er  - tror det er det høyeste åndelige. Dette er noe mer enn auraen mener han. Sykdommenes årsak: feil tanker svekker immunkraften. Vi gjennomstrømmes alle av åndskraft, og han mener han bl.a åpner blokkerte livskraftsveier i kroppen. Men vi må velge selv- han kan ikke velge på vegne av de som kommer. Kommenterer Bjugnsaken, og han så hvordan den utpekte synderen var absolutt uskyldig. |

****

Man bør ellers innstille avspilleren

-        enten det er ”mediaplayer”, quicktime, eller eller annen spiller

-        til å kunne ”streame” - slik at den avspiller mens den laster ned den enkelte lyd-fila, slik at man slipper å vente.

 

*************

 

”Snåsamannen er en norsk bok skrevet på bokmål av Ingar Sletten Kolloen.

Den ble utgitt i 2008. Boken er en biografi som er basert på livet til Joralf Gjerstad. Den appellerer til et voksent publikum, som er interessert i fenomenet Snåsamannen og for de som er åpne for at det finnes mer mellom himmel og jord.

 

Ingar Sletten Kolloen har intervjuet Gjerstad i halvannet år, og livshistorien til Gjerstad veksler mellom nåtid og fortid. Vi lærer å kjenne Gjerstad personlig ettersom han forteller historier fra sin barndom og frem til i dag. Han forteller også mye om hvordan han tenker og ser på livet, hvordan han behandler pasienter og hva mange av pasientene har å si om han.

 

Gjerstad har alltid vært veldig følsom. Et eksempel på dette var da han som unggutt kikket ut på fugleungene i redet og begynte å gråte fordi de frøs. Barn forteller det som faller dem inn, og ikke lenge etterpå var Gjerstad kjent for å finne forsvunne saker. Ettersom konfirmasjonstiden pågikk, ble han spurt av noen om healing. Gjerstad fikk dem til å sverge på at de ikke ville si noe til noen, for han var en ganske sjenert ung mann og ville ikke bli anklaget for å drive med kvakksalveri. Han ville være som alle andre, men det skulle vise seg å bli vanskelig da han skulle i militæret. Der måtte han flittig bruke sine krefter for at kompaniet ikke skulle gå seg vill i Tyskland. Han advarte blant annet om en mann som hadde sovnet bak skyteskivene på skytebanen. e andre i kompaniet undret seg over dette og gjemte vekk geværet hans flere ganger for å se om han kunne finne det igjen. Det gjorde han, alle gangene, men ble så lei at han sa ifra. Han trodde at det var noe galt med han, og følte seg ofte forfulgt av folk som ville prøve og ”ta” ham. Da han møtte en gammel spåkone i Tyskland som ville snakke med ham om fremtiden, gikk han fort. Gjerstad har alltid visst hva han ville og han hadde skråsikkert ikke tenkt å videreutvikle disse evnene som bare førte ham til noe vondt.

 

Etter hvert som årene gikk stiftet han familie og fikk jobb som ringer i Snåsa kirke. Det passet han utmerket, siden han var en meget religiøs mann. Gjerstad fikk så god kontakt med presten at han fortalte om evnene sine. Presten trodde han ikke før Gjerstad holdt hendene noen centimeter ifra presten. Han følte straks en intens varme. Presten ble oppfordret til å kjenne på hendene til Gjerstad, men de var kalde. Siden da har de to hatt et veldig sterkt bånd. Flere fikk vite om dette og folk strømmet til bedehuset etter andaktene til Gjerstad for å bli helbredet for sine smerter. Gjerstad så på dette som ren gudsbespottelse og ville ikke fortsette, men presten mente at var han først blitt gitt gaven fra Gud, var det meningen at han skulle bruke den. Gjerstad ga uansett beskjed om at han ikke lenger tok pasienter i bedehuset. Derfor begynte de å komme hjem til ham istedenfor. Han har siden den gang helbredet folk, ved siden av å ha familie og jobb, uten å kreve noen form for betaling. Noen av pasientene har han også kontakt med den dag i dag.Joralf Gjerstad ble godtatt av kirken og sykehusene for sin trang til å hjelpe mennesker. Han har også blitt kontaktet av politiet og redningsmannskapet for å hjelpe til med å finne bortkomne personer og dyr. Han har fått flere medaljer og utmerkelser for sine gjerninger og frivillige samarbeid med de som ønsket det.

 

Synsvinkelen er personal og går gjennom Joralf Gjerstad selv og Ingar Sletten Kolloen som forteller. Dette får historiene om Gjerstad til å virke delvis som en biografi og delvis som et intervju. Det gjør den veldig interessant ettersom det veksles mellom Kolloen og Gjerstad som forteller.

 

Jeg liker godt at vi lærer Gjerstad bedre å kjenne og får ta del i alle hans dype tanker. Alt fra hvordan han oppfører seg til hvordan han ser på livet. Ved å ha lest om hele livet til den kjente Snåsamannen, har jeg fått mer innsikt, blitt klokere og mer åpen. Kolloen skriver allerede i innledningen at han er en skeptiker og vil teste Gjerstad. Det gjør han. Jeg blir imponert over at Gjerstad aldri skryter eller opphøyer seg selv. Selv om han har gjort syke folk friske med sine varme hender, har han aldri tatt betaling i noen form, selv om han har tatt i mot mer enn 50.000 pasienter og diagnostisert sykdommer med sin klarsynthet. ”Kall meg ikke healer, et medmenneske er det jeg forsøker å være”, sier han.

 

Boka sier noe om motet til å stå for den man er og vise nestekjærlighet. Gjerstads livsfilosofi er å være et godt medmenneske for alle som trenger og spør om hans hjelp. Han har i boken fortalt mange spennende historier om dette temaet. Denne boken er en berikelse for sjelen om å følge livets elv.”

 

***

 

”I halvannet år har Ingar Sletten Kolloen ført samtaler med Joralf Gjerstad (f. 1926), en mann som tusener av nordmenn vil sverge på har eksepsjonelle evner. Han gjør syke folk friske med hendene sine. Hvordan kan man forklare at en slik mann vinner fram der legevitenskapen har gitt opp? Kolloen beretter Snåsamannens egen historie, en bemerkelsesverdig bok om vår tids Marcello Haugen. Joralf Gjerstad, også kalt Snåsakallen, er en mann som flere tusen nordmenn vil hevde har helt spesielle evner. Hans helbredende hender har gjort mange nordmenn friske av sine plager.”

***

link til å kjøpe hele lydboka kompl.

 

 Snåsamannen spår en dyster fremtid for USAs president )*. (publ.januar2017)

Død: Snåsamannen spår en dyster fremtid for USAs kommende president.
(Foto: Terje Visnes)

Død: Snåsamannen spår en dyster fremtid for USAs kommende president. Foto: Terje Visnes


"Trump blir skutt"
Få dager før innsettelsen av Donald Trump som USAs 45. president, spår Snåsamannen hans endelikt. – Trump vil bli skutt, hevder Gjerstad.
 


SNÅSA: – De kommer til å ta ham. Trump blir skutt, sier Gjerstad til Namdalsavisa.no , uten å tidfeste hendelsen noe nærmere. Fra rommet på Snåsa sykeheim tar Joralf Gjerstad et oppgjør med velferdssamfunnet og er klar på at vi i 2017 er på ville veger. 90-åringen er bekymret over utviklinga.

I et intervju NA gjorde med Gjerstad i 1991 gikk det også fram at han i god tid på forhånd forutså drapet på John F. Kennedy 22. november 1963. Han fortalte om drapet til noen venner – som ble rimelig bleke om nebbet da det faktisk skjedde.

Men tilbake til USA der amerikanerne venter på at republikaneren Donald Trump skal bli tatt i ed som den 45. presidenten i rekka på fredag. Gjerstad har fulgt den amerikanske valgkampen nøye, og han nøler ikke med å si at han er skuffet over amerikanerne og det valget de har gjort.

«Det er skummelt»

– Ja, jeg er skuffet over amerikanerne. Det er et skummelt valg de har gjort, et valg som vil få innvirkning på hele verden, mener Gjerstad som selv har sittet i herredsstyret for Ap i Snåsa. Han er bekymret for demokratiet og er opptatt av at vi i lille Norge må verne om det norske.

– Det hjelper ikke hvilket parti som vinner valget til høsten dersom vi ikke verner om det norske demokratiet. Vi kan ikke åpne dørene for utlendinger og gi dem makt til å styre landet. Det er farlig å si det, men det er sant, hevder Gjerstad som er bekymret for samfunnsutviklinga.


«Vi får ikke ha det sånn så lenge.»

– Vi lever i ei tid som til slutt vil knuse mange, sier Gjerstad med henvisning til at vi bruker for mye penger. Han er bekymret for at folk vil miste husene sine når de har lånt til langt over pipa. – Går renta opp med bare en prosent, er det mange som ikke vil klare det. Renta vil stige, og da vil folk slite, sier han og fortsetter:

– Vi går mot ei fattigere tid. Det er ikke de politiske partiene som styrer landet, det er Norges Bank. Når renta stiger, har i realiteten politikerne ingen makt.
 


Foreldrene mistet huset

Han trekker klarer paralleller til de harde 1930-åra da han som guttunge hørte foreldrene snakke om de tøffe tidene. Familien Gjerstad med Sofie og Jon Gjerstad og deres åtte barn, ble selv hardt rammet. Jon Gjerstad jobbet som maskinist på båten Bonden som gikk mellom Sunnan og Snåsa. Men i 1926 sluttet båten å gå, og faren måtte ta seg anleggsjobb på Nordlandsbanen. I 1928 klarte han ikke å betale de 70 kronene familien skyldte på huset, og kommunen overtok boligen. Tre familier fra fattigvesenet flyttet inn. Det sitter godt i minnet til Gjerstad enda i dag.

– Det var sakfører Helge Svarva som hjalp oss å få tilbake huset. Han ba mor ta kontakt med ordføreren, for han mente huset ble fratatt foreldrene mine ved en feiltakelse. Det hjalp, sier Snåsamannen som imidlertid aldri har klart slippe tanken på at Snåsa kommune sørget for at familien hans kom på legd.

– Enda i dag kjenner jeg på hvor feil det var, at kommunen skulle ha så stor makt. Den følelsen sitter fremdeles så godt i at jeg aldri ble snåsning, sier Gjerstad,

– Jeg følte meg undervurdert av folk i Snåsa. På 1930-tallet fikk jeg ofte høre at jeg var en fattiggutt av folk i bygda, forteller han.
 


«Jeg er namdaling, ja»

Gjerstads mor, Sofie Nylenden, var fra Høylandet, og det ble familiens fristed i disse tunge årene.

– Hos bestemor på Høylandet forsto de at det var nødvendig å avlaste foreldrene mine som hadde åtte barn å fostre opp. På Høylandet var det et fredelig folk. Høylandet ble mi heimbygd, mens Snåsa ble bygda der jeg virket, sier Gjerstad som gjerne kaller seg namdaling.

For Gjerstad peker på at snåsningene levde i en bondekultur der det ble gjort stor forskjell på fattig og rik. Det klarte han aldri å avfinne seg med. En av Gjerstads leveregler er nettopp det motsatte – han gjør ikke forskjell på folk.


Forsto at han var annerledes

Alt da han var liten gutt, forsto Gjerstad at han ikke var som andre. Han sier han var født beskjeden, og han ble fort klar over at han hadde evnen til å se det andre ikke så.

– Og vissheten om at jeg hadde varme hender, gjorde det vanskelig for meg å være i lag med de andre barna, sier Snåsamannen.

– Når ble du først klar over dine uvanlige evner?

Han må tenke seg om, men faller ned på at en av de første opplevelsene må ha vært en episode der søstera hans hadde fått en fin blomst på bursdagen sin. Blomsten holdt på å visne da unge Joralf la hånda over den. Da våknet blomsten til liv. Det var som om det kom solskinn på den.

– På slutten av 1930-tallet kom prestesønnen Arnold Strømme til meg og ba meg ta bort tann- pina hans. Det gjorde jeg, og han ble helt god. Men så sa han at du Joralf, du må ikke fortelle det til noen, Da blir far (presten, red.anm.) sint.


Har hjulpet titusenvis

I dag smiler Gjerstad av episoden. Han har behandlet – og hjulpet titusenvis av mennesker. Noen står klarere i minnet enn andre, Som dama fra Mo i Rana som fikk igjen synet, og hun som ble kvitt lammelsene sine. I 70 år har Gjerstad hjulpet folk med det han selv kaller den gode krafta. Noen har han ikke kunnet hjelpe. Dem har han henvist til leger og sykehus. Det er ingen motsetning i det. Gjerstad har hele tida anerkjent legevitenskapen, selv om en del kanskje ikke har anerkjent Gjerstad som helbreder.

– Men jeg fikk en gave. Jeg har ikke lært dette noe sted. Med gaven fulgte en åndelig styrke, og jeg fikk en veldig tro på kristendommen. Jeg har i grunnen bare fulgt den livsregel jeg ble pålagt, forklarer Gjerstad.


«Visste at hun ble kona mi.»

Snåsamannen som vokste opp under nøysomme kår i det som i dag er skiltet som Gjerstad-huset, møtte sin livsledsager Signe i 1952. Signe Seem var fra gården med samme navn i Kvam, og hun gikk husstellkurs i Snåsa da Joralf kastet sine øyne på ungjenta.

– Visste du at hun skulle bli kona di da du så henne første gang?

Snåsamannen smiler. Klart han visste det. Han forteller at Signe var en veldig fin ungdom, stillferdig og klok. Men når vi vil høre mer om hvordan han vant hennes hjerte, smiler han bare og sier at noen hemmeligheter skal man få ha.

De to giftet seg i 1954 og begynte som gårdbrukere i Kvam. Da gården ble til salgs, hadde de imidlertid ikke kapital til å kjøpe den. Joralf begynte på handelsskole i Steinkjer, mens Signe serverte på samvirkekafeen. Deretter bar det til Levanger, der Joralf fikk ei stilling som fjøs- mester på Mo gård. En lammelse i en fot satte imidlertid en stopper for videre karriere i fjøset. Gulvet ble for hardt.
 

Tilbake til kirka

– Jeg måtte slutte som fjøsmester på grunn av foten, så vi dro til Lillehammer, der jeg fikk en post som meieriassistent. Til slutt ble jeg overassistent der, forteller Gjerstad som i sin yrkesaktive karriere også jobbet på Snåsa meieri.

Men hans gode kraft førte han nærmere kirka. I to perioder jobbet Gjerstad som klokker i Snåsa kirke, først fra 1967 til 1977 og så i 1980–86.

Det var blitt kjent at klokkeren hadde varme hender, og folk strømmet til kirka. Sokneprest Rokstad lot Gjerstad ta imot folk i kirkestua.

– Men jeg følte at en del bare kom til kirka for min skyld. Det ble galt i mine øyne, forklarer Gjerstad som selv er en dypt religiøs mann.

Han samlet egenhendig inn 89.000 kroner til nytt kirkeorgel i Snåsakirka ved å gå rundt på bygda og be folk bidra. Og nytt orgel, det ble det.

– For meg har kirka vært noe stort i livet. Derfor er det sårt at stat og kirke har skilt lag, sier han og legger til:

– Om folk ikke vil bekjenne seg til kirka nå, så vil de finne tilbake. De er opplært til at kirka står dem nært. I kriser vender vi mennesker oss alltid til kirka.


«Barna må få lov å synge salmer.»

Han blir harm når han tenker på at ungene av i dag ikke skal få lov til å synge de kjente, kjære salmene som hører den norske kirka til.

– Det er skrevet så mange gode salmer av diktere som Elias Blix, Matias Orheim og Anders Hovden. Det å lære deres salmer styrket vårt skoleverk. Salmene ga oss mening og demokratisk styrke, påpeker han.

90-åringen er kritisk til den pågående kommunesammenslåingsprosessen. Han er for at Snåsa skal bestå som egen kommune, og mener kommunene skal stå på for å beholde selvstendigheten.


«Hvorfor slå sammen?»

– Demokratiet svikter dersom folk innen egen kommune ikke er i stand til å styre. Jeg synes det er rart at det skal være kommunesammenslåing nå, sier Gjerstad.

– Hvorfor er det så rart?

– På 1930-tallet styrte hver eneste bygd seg selv. Det klarte de i en situasjon med stor fattigdom, og de klarte å snu situasjonen. Da er det rart at vi i våre velmaktsdager ikke skal være i stand til å styre våre egne kommuner. Å gå inn for å slå sammen kommuner, må være et svik fra kommuneledelsen sin side, svarer Gjerstad.


I tjeneste i 70 år

Han og Signe bygget hus på Snåsa som fremdeles er i deres eie. De fikk etter hvert tre barn: Jorunn, John Sverre og Svein. Joralf hadde jobben sin på dagtid. På ettermiddager og kvelder helbredet han folk som kom heim til han. Det var også uhorvelig mange telefoner fra folk som spurte etter hans hjelp.

– Jeg ble ledet inn i et arbeid som kom til nytte, sier Gjerstad selv. Han tok aldri betalt for tjenestene han utførte. Det var ikke derfor han gjorde det.

– Ble du aldri sliten av alle som ville ha en bit av deg?

– Nei, det gikk bra. Vi greide det. Hadde jeg begynt å hjelpe folk, kunne jeg ikke slutte. Jeg ville ikke gjøre forskjell på folk, svarer Gjerstad.

Det sies at han har hatt besøk av 50.000 mennesker.

– Det er veldig mye, jeg vet ikke om tallet stemmer, men jeg sto til tjeneste på det området i 70 år, sier han.

– Så ble du kjendis?

– Nei, kjendis, det merket jeg ikke noe til, smiler 90-åringen som allikevel medgir at han har oppnådd en viss berømmelse.

Med et lite smil forteller han om da han og Signe var i Oslo, og folk kom og ville bli fotografert sammen med ham. Når han er i litt større byer, blir han kjent igjen over alt, og folk flokker seg rundt ham.

Han har selv ført tre bøker om sitt liv i penna, slik at beretningene skal være rett framstilt for ettertida, slik han husker dem. Det er også skrevet bøker om Snåsamannen av andre forfattere. Han er blitt et begrep, en legende – og Gjerstad og hans helbredende egenskaper er kjent langt utafor Snåsas og Trøndelags kommunegrenser.


Bor på sykeheimen

I alderdommen har Joralf Gjerstad fått et roligere liv. Han bor på Snåsa sykeheim, dit også kona Signe flyttet for noen år tilbake. Hun er blitt dement, men heldigvis kjenner hun meg igjen, sier Joralf som har avfunnet seg med situasjonen.

– Jeg måtte hit for to og et halvt år siden da jeg brakk foten, og så ble jeg her, forklarer Gjerstad som sier han trives veldig godt og blir godt tatt vare på av betjeninga.

– Det spiller ingen rolle hvor jeg bor. Jeg finner meg i å bo her, sier han.
 

«Jeg føler meg frisk.»

– Hvordan er helsetilstanden din?

– Jeg føler meg like frisk som før. Alt mens man greier å tenke rett, er det ikke noen forskjell i forhold til hvordan det var å være yngre. Men det er et problem at jeg nå er over 90 år og sitter og irriterer meg over samfunnsutviklinga, sier han.

– Hvordan er dagene dine på sykeheimen?

– Jeg møter opp til hvert måltid, ser tv, leser og følger med på nyhetene. Når man er blitt så gammel som jeg er blitt, er man i grunnen aldri alene selv om man er alene, sier han kryptisk.

– Og nå har du fått fred fra folk som vil ha din hjelp?

Joralf Gjerstad smiler og drar litt på det. Så sier han:

– Jeg skal ta ut overpensjon nå.

Og det må vel være tillatt når man går i sitt 91. år?
 

fra - jan.17-2017:

http://www.adressa.no/nyheter/nordtrondelag/2017/01/17/Sn%C3%A5samannen-tror-Trump-blir-skutt-14076876.ece  

 

 

 

)* andre har også sett noe som muligvis kan koples til dette:

Profetien eller synet av dette;

"Irlmaier fortæller, at det år, krigen bryder ud, kommer foråret meget tidligt. Allerede i marts vil det være så varmt, at bønderne vil kunne så, og det bliver en god høst. Alting tegner lyst og godt, og der tales kun om fred. Men så sker der pludselig noget. I et land sydøst for Bayern (han siger ikke hvilket) finder der et politisk mord sted på en højtstående person. To lejemordere, som er betalt for det af et andet folk, begår mordet, og han ser en blodig dolk ligge ved siden af den myrdede. Lige efter denne begivenhed bryder det løs, som et lyn fra en klar himmel kommer det.

Uden noget forvarsel ruller en nat russiske panserarméer ad tre forskellige veje ind gennem Vesttyskland mod Rhinen. Den ene hær benytter vejen fra Prag ind over Furth-ChamStraubing, således som Matthias Lang havde set »de røde« komme, men ved Donau bøjer de af og kører videre mod nordvest.
 


 

 utdr. fra 

http://galactic.no/rune/lebesbymannen.htm#Irlmajer

 

This prophecy was written 70 years ago.. and it’s absolutely mind-blowing! audio_also-mp3 here