link on Velikovsky in english | some from "Ages in Chaos" on bottom |  video ut fra hans teorier |     video om "comet / asteroid crashes in the past "

Et referat fra boken KLODER I KOLLISJON eller WORLDS IN COLLISION av Immanuel Velikovsky

(fra bok-referatet mitt av 24.juni 1978 -  da jeg (Rune Øverby) gikk gjennom boken for første gang. Det er her gitt noen korte stikkord-referater til hvert kapittel - hvis kapittel-navn er fra en gammel dansk Velikovsky- oversettelse fra 50tallet), som jeg først kom over i "disse fjerne dager".

Referatet er her lagt over til data den 24-2-03

Kommentar: - har nå - femotyve år etter at jeg "kom over" Velikovsky - funnet så mange andre paralleller eller heller bekreftelser - til hans teorier - at jeg har villet gjøre dette tilgjengelig over www. Se linker til paralleller lenger ned i dokumentet.

 

verdensrommets harmoni 

(kapittel-overskrift)

Merkur: ingen rotasjon

Venus: vet lite om denne under dens tette skydekke

Mars: 24 timer 37min rotasjon

Jupiter: 9timer 50 min rotasjon.

konklusjon: det er ingen fast sammenheng mellom planetenes rotasjoner

jordens ekvatorhelling er 23,5 grad - mens de andre planetene har helt andre hellingsvinkler.

KONKLUSJON: INGEN TING ER IDENTISK BLANT SOLSYSTEMETS KLODER

 

SOLSYSTEMETS OPPRINNELSE

"LAPLACE-teorien": - en tåke som strakk seg helt ut til Plutos bane

    • denne trekkes sammen under svak rotasjon 
    • denne fortettes til en sol som igjen slynger ut planter

    -til denne teori finnes flere store innvendinger sier Velikovsky - bl.a. hvorfor går flere av månene baklengs, eller feil vei?

    "TIDEVANNSTEORIEN" - denne går på at to stjerner passerer tett ved hverandre og der de gjensidige tidvanns-/gravitasjonskrefter river av stoff fra dem - og at dette etter hvert skaper planetene. - men også her finnes flere punkter som ikke passer;

    bl.a. planetenes måner som "ødelegger" hele hypotesen.

     

    JORDEN

    Har en skorpe på 2,5km tykkelse.

    Vi finner her nederst vulkansk fjell og oven på det sedimentære lag av organisk materiale - OG OVEN PÅ DET IGJEN - VULKANSKE LAG!!

    Hvordan kan det finnes sedimentære/organiske lag UNDER et lag av smeltet lava?

     

    ISTIDENE

    Hvordan oppsto isen?

    kaldere områder i universet? - neppe-

     variasjon i solens varme-utstråling? - nei!!- intet grunnlag for en slik påstand. Forskyvning av jordaksen? Sannsynlig!

    Områdene dekket av is:

    • Nord-amerika
    • Nord-europa
    • Afrika SYD for ekvator
    • MEN IKKE SIBIR og Nord-Asia.

     

Mammutene

Det finnes store funn av dem i Sibir. De ser ut til å være nedfrosset og dekket til av is i samme øyeblikket som de døde. Hvordan? Klimaet og temperaturen må ha forandret seg totalt etter at de døde.

Når smeltet da isen? Noen antar for 12000 år siden - mens andre mener for 30000 år siden. Velikovsky mener for senest 12000år siden.

 

Verdensaldrene

Ifølge Varro er det syv forsvunnede tilsaldre.

Heraklit - greker 540 til 475f.kr - lærte at en periode var på 10800år.

Aristark - ca.300f.kr - lærte om perioder på 2884 år og at verden ødelegges gjennom to slags ødeleggelser:

  • -brann
  • -oversvømmelser

ALLE GAMLE SKRIFTER TALER OM FIRE KATASTROFER - mens mayaene og buddhistiske skrifter taler om "7 soler". Velikovsky spør om solen skiftet i sin bane.

 

DET UTROLIGSTE

Fra ca. år 1500 f.kr kan man lese fra "de opriktiges bok" i gamle testamentet at solen og månen stanset på sin vandring over himmelen (jos.10 - 12-13). Samtidig falt det store steiner ned. Velikovsky spør om dette var mulig. Ja - om jordens rotasjon ble endret - f.eks. ved at en stor komet passerte nær ved, så var dette en mulighet. Samtidig ville dette gi et regn av meteorer, slik det fortelles om.

Jorden roterer med en periferi-hastighet av ca 1600km/t og en oppbremsing ville skape voldsom indre friksjonsvarme i kloden og skape voldsom vulkansk aktivitet - og i de gamle nedtegnelser er det nettopp dette som berettes.

Mange spør om Jorden kunne "overleve" en slik oppbremsing eller stans. Noen forskere mener ja, den ville nok det.... - andre mener nei.

Jf . bibelen skjedde episoden med den forlengede dag omtrent midt på dagen. I Amerika må det da ha vært natt. Og i meksikanske bøker skrives det om "natten som aldre tok slutt" og det berettes om kosmiske katastrofer både før og etter denne.

 

DEN RØDE VERDEN

Ca. 1500 f.kr. passerte kometen jf. V. meget nær ved Jorden. Jernstøv falt ned og farget alt rødt: vann, jord - absolutt alt ble dekket av et rødt støv og dette berettes det om i alle de gamle skrifter.

Fra Egypt: "vann ble som blod!

Fra Finland: "verden var vannet av rød melk"

Tatarene: "blod farger hele verden rød og EN VERDENSBRANN FØLGER."

- og hvor kommer navnet "Rødehavet" fra??

 

EN HAGLBYGE AV STEIN

Vår klode kom etter hvert dypere inn i kometens hale. Det falt så større meteoritter - steiner - ned med et enormt bulder og brak. Igjen finner vi samme beskrivelser fra verden rundt. Altså var alt i totalt kaos. Folk begynte å vandre i enorme strømmer - alle forsøkte å unnslippe - men katastrofen omfattet hele Jorden. Mennesker og dyreflokker samlet seg i felles frykt og omkom i enorme skarer.

 

Olje og nafta

Det fortelles om nedfall av en klebrig væske blant Mayaene i sør-amerika og hos

    • meksikanerne
    • folk i sibir
    • folk i egypten

dette antar Velikovsky å være store mengder olje som sank ned i jorda - og han spør om dette er den samme oljen som i dag utvinnes. (se merknad lenger ned om det)

 

 

Mørket - DØDENS SKYGGE

Den enorme vulkanaktiviteten medførte at atmosfæren ble mettet av støvpartikler som må ha skapt et langvarig mørke, mener forfatteren. I den meksikanske "Codex Chimalpopoca" fortelles det om et mørke som fulgte etter syndfloden som varte i 25 år. Flere uavhengige historikere har funnet ut at dette mørket - "dødens skygge" - var det samme som Jødene klaget over på sin 40-årige ørkenvandring. I Leningrad har man funnet følgende jammerklage fra katastrofen: 

"solen skinner ikke mer - ingen kan leve mens solen er dekket av skyer, ingen vet når middag er nær - det er ingen skygge å se".

 I klagesangene skrev man;

 "....intet grønt planteliv ville gro. Mennesker og dyr døde". 

Den rabbinske overlevering erklærer at under mørkets plage omkom størstedelen av israelittene. Finnenes epos "Kaleva", forteller om en tid da hagl av jern falt fra himmelen, og hvor solen og månen forsvant. Etter et langvarig mørke beretter Kaleva, ble det satt inn "en ny sol og måne på himmelen".

Mørket var så tett at det var umulig å se noe. Over hele Jorden fortelles det i gamle nedtegnelser om natten som varte i tre netter og dager som ikke endte.

Fra indianere berettes det et Stillehavet brøt inn over dalene og folk druknet - mens solen var borte i 5 dager.

Det samme fortelles det om i Peru.

Mayane i syd-amerika skildrer det slik i sin bok POPUL VUH: 

"En redsel gikk over landet - en uhyre oversvømmelse. Mens menneskene druknet i en klebrig veske som regnet ned fra himmelen".

 

Jordskjelv

Det fulgte store jordskjelv over hele Jorden. Byer falt i grus. Les f.eks. om "egyptens plager" i bibelen.

 

13

Jordskjelvene skjedde den 13.dag i måneden og etter dette er dette tallet et ulykkestall.

 

Orkanen

Enorme orkaner oppsto fra trykkvariasjonene i atmosfæren. Store fjell, daler, byer og skoger raste sammen - og vannet strømmet inn. "Hurakan" betyr naturkraft som utsletter verden.

 

Flodbølgen

Ved Venus' passasje ble vannet trukket opp fra dens gravitasjonskraft.

I Kinesiske årbøker leses "verden stod flammer og i deres velde reiste havene seg over de store fjell og truet selv himmelen med dets flodbølger".

Vannet ble stående som enorme sjøer mellom fjellene i årtier.

Fra Gml.Testamentet: "det var et meget langvarig mørke. Mørkets siste dag var ved det "Røde hav". Da verden dukket ut av mørket, ble havbunnen avdekket, vannet ble splittet og tårnet seg opp i murer som en dobbelt flodbølge"

Midrash-bøkene: "vannet tårnet seg opp til en høyde av 1600 mil og kunne sees av alle folkeslag på Jorden".

Middelhavet brøt inn i det røde hav i en enorm flodbølge.

Alle folkeslag på Jorden ble rammet - og hardt kvestet både fysiske og psykisk.

Israels folk gikk som slaver under egypterne da dette hendte. Israelerne så da hvordan Egypten ble rammet av naturkatastrofen, og selv ble de samtidig frigjort under denne kaos-perioden, og har etter dette betraktet seg som "guds utvalgte folk". Dette på tross av at også mange israelerne ble rammet av katastrofen, jf. Velikovsky (som selv var av samme folke-gruppe).

Rundt omkring i verden finnes det kjempesteiner - store som fjell - som består av helt fremmede bergarter på stedet. Hvordan har disse kommet dit? Velikovsky mener at det var de kjempemessige flodbølger som forflyttet disse, da kjempebølgene overskyllet hele Jorden.

Dette mente også vitenskapen en tid - før teorien om istidene - der ideen var at morenelagene var ført dit med isen. Men Velikovsky peker på det delvis ulogiske her - ettersom breene, trukket av tyngdekraften,  fører disse NEDOVER dalene og ikke oppover.

Og hvorfor ble jordmassene ført FRA ekvator og MOT polene? I India ble massene ført med helt opp i Himalaya-fjellene.

Velikovsky gir denne forklaringen: da Jorden ble bremset i sin rotasjon, ble sentrifugalkraften svekket, og tyngdekraften ville trekke vannet mot polene i enorme bølger som det beskrives i de gamle nedtegnelser.

 

TVEKAMPEN PÅ HIMMELEN

Først etter mørket kunne de igjen bevitne denne "tvekampen". Kometens hode vendte mot Østen. Dens bane ble avdreid og den fulgte en tid i jordens bane. Det skjedde elektriske utladninger som voldsomt lyn og torden i Jordens atmosfære.

Kometens hale tok form som en gigantisk slange eller drage som må ha dekket halve himmel-hvelvingen. Så skjedde det elektriske utladninger mellom kometens hode og hale - som tok form som en gigantisk tvekamp på himmelen.

Komethodet -Venus - og Jorden fulgte så hverandre i ca. 6 uker - påvirket av de gjensidige gravitasjonskrefter. Og Jorden ble på nytt innhyllet i støv fra kometen. "Himmelkampen" beskrives av alle mulige folkeslag verden rundt.

 

Typhons komet

Kometen beskrives også i senere nedtegnelser - der forfatterne har kommet fram til at Typyhons passasje foregikk samtidig som jødene utvandret fra Egypt.

 

Gnisten

Utladningen mellom kometen og Jorden førte til at vannet begynte å falle ned som et voldsomt regnskyll over Jorden. Dette beskrives både av israellittene og egypterne mens "flukten fra egypten"skjedde. Også mange jøder druknet i det voldsomme regnskyllet og i flukten over Rødehavet - men de fleste kom over før vannet falt tilbake. Velikovsky mener at det var magnetiske og gravitasjonskrefter som åpnet vannet gjennom Rødehavet - før utladningsgnisten - som gjorde at vannet falt tilbake.

 

bildeide av hvordan vannet skal ha trukket seg vekk jf. bibelen - slik at jødene slapp over i sin flukt "gjennom" Rødehavet - med egypterne like etter - som druknet av vannet som falt tilbake, slik bildet illustrerer. Velikovsky spekulerer i boken om det var gravitasjonskreftene fra den passerende komet som bevirket dette. Men jf. ufo-kontakten til "Thao" i -87/Australia, så var det en gruppe utenomjordiske fra "Thiaoouba" som så det som sin oppgave å beskytte jødene - som skapte dette "mirakelet" - derfor ufo'n tegnet inn på bildet.

***

Den sammenstyrtede himmel

De gamle folkeslag i Mexico talte om en verdensalder som tok slutt "da himmelen raste sammen og mørket innhyllet jorden". - Ja, dette inntrykket måtte de forskremte jordmennesker ha fått av hendelsen.

De primitive stammer i Afrika, både i de østlige og de vestlige deler av Afrika - forteller om hvordan himmelen engang i fortiden raste sammen. Ovaherero-stammen sier at for mange år siden, lot "himmelens store" - Eyuru - himmelen falle ned på Jorden, og nesten hele folket omkom, og kun få overlevde.

 

Glødende jord og kokende hav

Voldsom hete oppsto som friksjonsvarme fra Jordens indre lag i unaturlig bevegelse. Vulkaner ble dannet, og lava rant ut overalt, og dekket store deler av Jorden. Havet kokte i enkelte områder mens Jorden smuldret og brant.

Nye fjell ble dannet - andre forsvant. Havbukter ble utskåret, og fjell smulmet av lava. Jordskorpen sprakk flere steder.

 

Guds åpenbaring

Sterke lyder under jordskjelv tilskrev man gudene. Under flere uker var nå Jordens lag brakt i uorden, og den var støtt ut av sin bane. Dens verdenshjørner (himmelretningene) var forskjøvet, og havene var skyllet inn over land. Skoger var forandret til ørkener, og fjell var kastet rundt. Øyer var sunket i havet og elver løp mot sitt tidligere oppkomme eller kilde. Verden var oversprøytet med lava, og meteorsteiner haglet ned. Glødende avgrunner åpnet seg - og vulkaner spydde ild. Jorden brant av nafta og olje. Atmosfæren var full av røk og damp og det hørtes et enormt bulder.

Homer skildret det slik: "vidt drønnet Jorden - himmelen gjallet som en krigslurs skrald".

Jordskjelvene og bulderet fortsatte i mange år etter hendelsene.

Ordet JAHU begynte å gå igjen over hele kloden etter katastrofen.

 

Keiser JAHU

I KINA ble alle historiske bøker brent ca 200 år f.kr. Derfor er fortiden der ikke helt kartlagt. Men det er dog nedtegnet en del beskrivelser fra naturkatastrofen. Masser av vann skyllet inn over kina og samlet seg som sjøer. Det ble gjort flere forsøk på å grave kanaler for å få ut vannet. Keiser JAHU sendte ut folk for å finne ut hva som var nord og syd etter katastrofen.

Fra Kina beskrives det slik av en samtidig skrivefør Shu-king: "På Jahus tid var det ti dager da solen ikke gikk ned, og hele landet ble oversvømt. En enorm vannbølge som nådde opptil himmelen falt inn over Kina".

 ".....vannet nådde langt opp til de høye fjell, og de lavere høydedrag kunne man ikke se"

"I mange år gjorde befolkningen forgjeves forsøk på å tørrlegge landet"

Minister Khwan hadde fått ansvaret for å befri landet fra flomvannet, men da han ikke hadde klart det på ni år, ble han dømt til døden. 

Shu-king skrev: "I ni år slet ham, Khwan, men arbeidet kom ikke til ende". 

Først hans sønn, Yu, lyktes delvis å tørrlegge landet, og denne prestasjon ble verdsatt så høyt at han ble keiser av Kina. Velikovsky mener at disse enorme havbølgene ble skapt av den forstyrrede jordrotasjonen.

 

ØST OG VEST

Egyptiske prester hevdet - ca.200 f. kr - at innenfor de siste 11000år hadde solen ved fire anledninger stått opp i vest og gått ned i øst. Ingen vitenskapsmenn har kunnet forklare dette. Den dag i dag kan dette leses i egyptiske bøker og også i gresk mytologi (Platon).

Og videre: det finnes tallrike beretninger om at Jorden vippet rundt - eller byttet poler.

 

Ombyttingen av jordens poler

Når lava avkjøles og fryser og fryser etter et vulkansk utbrudd, så opptar den en varig magnetisering avhengig av den polretning som var gjeldende da den størknet. Ved å måle dette har man funnet beviset på at Jordens magnetiske poler har byttet om.

Spørsmålet er: har magnetpolene en sammenheng med jordens omdreinings-retning og er det en sammenheng mellom solens og planetenes magnetpoler?

 

Verdenshjørnenes forskyvning

Platon: "jordens bevegelser ble endret da dens bane ble stanset….." og

"…snart var Jordens stilling byttet om - snart stilt på skrå og så igjen endevendt og den vandret i alle seks retninger.

Samme beretninger finner vi i det finske epos "KALEVA" og i islanske EDDA. Solen var forsvunnet i støv i mange år - kanskje en generasjon. "…man gjettet hvor solen ville dukke opp, men ingen hadde trodd i øst…"

 

Endring i tiden og årstidene

Mye av havene fordampet og så kom Jorden lengre bort fra solen, og det ble en lang vinter hvor snø og is igjen dannet seg ved polene. ÅRSTIDENES REKKEFØLGE BLE FORSTYRRET. Da jødene forlot Egypten tok det ende med de gamle oppfattelsene av årstidene. EN NY VERDENSALDER BEGYNTE. Det tok lang tid før man igjen fikk orden på kalendrene. Fra det 15. til det 8. århundre f. kr. var året på 360dager. Dette finner vi også bekreftet hos Mayaene i Sør-Amerika.

 

Dødens skygge

I 1883 hadde vulkanen Krakatau utbrudd og det ga lavastøv i nedfall over hele kloden.

I 1783 hadde vulkanen" Skapter-jøkull" utbrudd og verden var formørket i flere måneder.

I 44 f.kr - ved Cesars død - var verden mørk under nesten et år fra en passerende komet som spydde ut store mengder støv.

Mørket etter den enorme katastrofen for 1500år f. kr kalles verden over for "dødens skygge". Den beskrives hos: -indianerne i Amerika

    • folk i Norden (finske Kaleva)
    • fra kina
    • fra jødenes ørkenvandring

og dette mørket varte i over en menneskealder som den gang var ca. 40år.

"Intet grøn planteliv ville gro" og "mennesker og dyr døde…"

 

ambrosia

atomosfæren utskilte kull og hydrogen som et kondensat som regnet ned ….." når duggen om natten falt over leiren, falt også mannaen over den"

 

floden av melk og honning

"honningrimen" falt i enorme mengder over hele Jorden. Også i elver som fikk utseendet av å "flyte med melk og honning".

 

Jeriko

JORDSKJELVENE fikk Jerikos murer til å falle sammen. Dette er også bevist av arkeologiske utgravninger siden. Senere kom en ny kosmisk katastrofe med omveltingene som skjedde i Josuhas dager - da solen sto stille under slaget ved Bet Horon.

 

Luften fylt med stein

Kometen Venus kom enda engang på kollisjonskurs med Jorden. Denne gang 50år etter første gang, og nye katastrofer fulgte. På ny skildres dette verden over.

 

Deukalions og Ogygos oversvømmelser

Grekerne skildret disse to store naturkatastrofer i sammenheng med verdensbrannen. Det er i dag bevist at disse oversvømmelser var SAMTIDIG med jødenes utvandring fra egypten. 

Julius Africanus skrev: "overgangen over det røde hav og jødenes utvandring fra egypten fant sted samtidig med Ogygos' oversvømmelse i Afrika. Denne konklusjon hadde også Eusebio Augustin - samt biskop Isodor av Sevilla - kommet til.

 

52-års perioden

Inntil Columbus' tid ventet de innfødte i Mexico en ny katastrofe hver gang det var gått 52 år. Mayane ventet da at Venus skulle dukke opp og utslette verden. Samme strekk for Venus finner vi hos Aztekerne.

 

Jubelår

En skikk hos israelittene har vært jubelåret. Det var en forsoningsfest som ble holdt da kometen ikke kom tilbake etter 52 års perioden som de ventet. Og igjen fant Velikovsky den samme skikk blant Mayaene i sør Amerika.

 

VENUS TILBLIVELSE

Gamle mexikanske beretninger forteller: "solen ble angrepet av Quetzalcohuatl - da dette slangeformede himmellegeme hadde vist seg, ville ikke solen skinne og i fire dager var verden fratatt sitt lys, og ved den anledning omkom det mengder av mennesker. "Deretter ble slagelegemet til en stor stjerne. Stjernen beholdt navnet Quetzalcohuatl. Denne store og strålende stjerne viste seg for første gang i øst. DETTE VAR VENUS.

Videre: "morgenstjernen viste seg for første gang etter at Jorden var rammet av en syndflod" - og fra Kina i samme tidsrom: "en strålende stjerne kom til syne i Jahus dager".

 

DEN LUNEFULLE STJERNE

Phaethon som betyr "den lunefulle stjerne" - ble forvandlet til en planet sier Hesiod. En annen gammel skribent skildret også dette i verket "DE ASTROLOGIA" - hvordan Venus ble utslynget av Jupiter.

Venus' fødsel fortelles også av 

  • Barutene
  • Kirgiserne
  • Jakutene i Sibir
  • Eskimoene på Grønland

Altså fra vidt forskjellige kulturer plassert langt fra hverandre på Jorden

 

DA DET BARE VAR 4 PLANETER

Gamle hinduistiske planetkart fra 3102 f.kr. - mangler kun Venus av de synlige planeter. Også den babylonske astronomi kjente kun til fire planeter.

 

Den ene av planetene er en komet

Pythagoreene (ca 400e.kr.) mente at "en av planetene er en komet, som kun stiger litt over horisonten".

 

Kometen Venus

I urgamle meksikanske bøker står det at "Venus utsendte røk - og senere….at en stjerne som utsender røk er en komet".

Med dette slep var Venus et meget sterkt lysende himmellegeme og Kalderne kalte den for "himmelens klare fakkel".

I kinesiske astronomiske tekster tales det om den gang da "Venus var synlig i fullt dagslys, og på sin vandring på himmelen kappet den med solen i klarhet."

I Peru heter Venus "Chaska" - som betyr "den med det flagrende hår".

Ordet comet er fra det greske ordet coma=hår.

 

PALLAS ATHENE

NÅR det gjelder planetenes fødsel - så beretter alle folkeslags mytologi om Venus' fødsel -  og ikke med Jupiter's -, Mars' - eller Saturns fødsel.

Palla Athene - gresk gudinne - som ble født "i hodet" på Zeus-jupiter

Gresk mytologi sier videre at Athene og Minerva først ble sett ved en sjø som heter Triton - denne sjøen forsvant under en katastrofe hvor den brøt ut i havet og lot ørkenen Sahara igjen etter seg. Denne beretning fra Diodores innebærer altså at en stor sjø i Afrika - som var skilt fra Atlanterhavet ved en fjellkjede - forsvant da fjellkjeden ble brutt opp etter en katastrofe.

Athenerne kalte Venus for Astarte - som betyr "den som splintrer fjell".

Og de kalte den for "himmelens klare fakkel" - som "…får Jorden og himmelen til å riste og som framkaller mørke og som forsvinner i en orkan".

Byen Athen fikk sitt navn etter Athene eller da Venus. Athens fødsel henføres til ca. 1500 f.kr. Hvorfor og fra hvor skulle athenerne ha denne oppfatning av den vakre og klare "stjernen".

 

ZEUS OG ATHENE

Mange mytologiske kilder peker på at Jupiter - Zeus - også var en hovedperson i himmeldramaet. Hvordan var dette mulig? Og her skriver Velikovsky at han mener å tro at Venus ble utstøtt fra Jupiter som en komet. (men jf. andre kilder - og særlig da en pleiadiske romkontakten Semjase - så var det et annet kjempemessig himmelobjekt - DESTROYER-KOMETEN - som trakk med seg Venus inn i denne nærkampen med Jorden for 3500 år siden. Denne kommentar fra 2003 da dette skrives inn på pc-en. R.Ø.anm.)

 

TILBEDELSE AV MORGENSTJERNEN

Fra bibelen:"da israelittene dro inn i ørkenen, ble det tunge mørket iblant brutt av et svakt lysskjær fra Venus".

Esajas:" det folk som vandret i mørket, ser et stort lys - over dem skinner NOGAS lys". Esaj.9.2. Noga er Venus - altså det hebraiske navnet på Venus.

Alle Venus- guddinnene verden rundt ble avbildet som slanger/drager - men hvorfor? Vi finner drage-gudinnen hos:

  • -egypterne som ISIS
  • -BABILONERNE som Venus-Ishtar
  • -den greske Venus-Athene-toltekernes Quatzalcoatl
  • meksikanske chichimek-indianere kalte Venus for slangeskyen - fordi denne med sin hale over himmelhvelvingen så ut som en enorm drage eller slange.

I Polynesia har man inntil nå ofret mennesker til morgenstjernen Venus.

Til den arabiske morgenstjerne har man også ofret mennesker. Unge gutter og piker ble ofret. Det samme i Mexiko slik de spanske erobrere forteller om.

 

DEN HELLIGE KU

Kometen Venus så ut som hodet på en kjempemessig ku som stanget Jorden ut av sin bane skriver Velikovsky. Dyrkelsen av tyren ble svært utbredt etter denne kosmiske katastrofen. Vi finner tyredyrkelsen i:

  • - israel - der den ble innført av Aron ved foten av Sinai -fjellet.
  • -i Egypt - dyrkelsen av den hellige tyr - disse ble lagt i sarkofager da de døde.
  • -på Kreta i den minoiske tid
  • i grekenland.
  • Andre folkeslag framstilte Venus som en menneskeskikkelse MED HORN!!
  • Grunnen til at mange satte hornene i forbindelse med ei ku - spekulerer Velikovsky - kan ha vært at mannaen og ambrosiaen som falt fra kometen - forårsaket "floder av melk og honning".

    "Den himmelske ku"(Surabhi) - skildres i et indisk epos. Dyrkelsen av kua som et hellig dyr, finner vi fortsatt i India - men også der oppsto denne dyrkelsen i historisk tid - etter de kosmiske omveltningene.

     

    BAAL ZEVUV

    DEN iranske bok BUNDEHESH, som skildrer de katastrofer som himmellegemene har vært skyld i forteller:"…planeter og demoner(kometer) for løs over himmelhvelvet, og brakte forvirring i stjernebildene - og skapelsen ble ødelagt".

    Enorme mengder med insekter og gresshopper spredte seg, og skildres som EGYPTENS PLAGER.

    Velikovsky spør hvordan disse mengdene av insekter kunne oppstå? Han mener at da temperaturen steg, ble det gode formeringsvilkår for insektene - som da spredte seg raskt. Det er videre karakteristisk at over hele verden har folkeslag satt Venus i forbindelse med fluer og insekter.

    Meksikanerne mente at Venus førte med seg smittsomme insekter. Derfor var de svært redde for Venus' stråler eller lys.

     

    VENUS I INDIANERNES SAGN

    VERENSBRANNEN skildres av indianerne ved stillehavskysten: "…den jagende stjerne satte verden i brann, - fjellene og jorden brant - alt stod i flammer".

    Videre "…vannet veltet inn, det veltet inn som en hærskare av flodbølger som dekket Jorden og slukket ilden, og vannet reiste seg fjellhøyt mot himmelen".

    "Et uhyre fløy og frembrakte en fryktelig larm".

    Wichita-indianerne - en stamme i oklahoma fortalte: "Det kom tegn som viste noe i nord som så ut som skyer. Fugler og dyr samlet seg - et tegn at noe skulle skje. Men de skyer som vi så mot nord var en syndflod som dekket hele Jordens overflate". "…kun få mennesker overlevde".

    Også stammer i øst Afrika fortalte at "himmelen lå lavt nede og at Jorden var innhyllet i en dødens skygge.

     

    PLANETEN VENUS SYNODISKE ÅR

    Med 584 dagers perioder står planeten Venus i samme stilling i forhold til Jorden. Man begynte å regne ut og lage kalendere som var basert på Venus vandring på himmelen. Disse Venus -kalendre bevarte sin religiøse betydning i lang tid.

    Velikovsky mener at før ca. år 1000f.kr. hadde Venus en elliptisk bane rundt sola - som krysset bl.a. Jordens omløpsbane. Han mener at mellom år 1000 og 800f.kr - kom den inn i en stabil bane - som den følger i dag.

     

    VENUS BEVEGER SEG UREGELMESSIG

    I Ninive er Venus-tavlene funnet, men når er disse nedtegnet? Henry Layard kom til at de måtte være fra 7-800f.kr.

    Disse tavlene viser at Venus' bevegelse var helt uregelmessig, og på ingen måte kan sammenlignes med den regelmessige bevegelse som planeten gjør i dag - der den er nærmest sirkulær.

    Hinduistiske/indiske tavler viser det samme mønster. "….dette har forvoldt historieforskerne en mengde problemer ….og Venus fortsatte å bevege seg uregelmessig og dukket ikke opp ved de vante tider".

     

    VENUS BLIR TIL MORGENSTJERNE

    Profeten Esajas forteller:"…nei - at du falt fra himmelen, du strålende morgenstjerne - felt og kastet til Jorden - du folkehersker. Du som sa i hjertet: jeg stormer himmelen, reiser min trone der oppe over Guds stjerner (esajas 14,12-13)

    Denne uttalelse har ingen kunne forklare av tidens bibelforskere.

    Venus blir kalt LUCIFER (satan), mørkets makt også "SETH" av egypterne. Hvorfor skulle den klare skinnende planeten Venus settes i forbindelse med satan og mørket?

     

    EPILOG

    Katastrofer har gjentatte ganger lagt denne Jorden i ruiner. Velikovsky spør om det kan skje på nytt og påpeker asteroidenes farer - gjennom de få av dem som krysser Jordens bane.

     

    ET HAV AV PROBLEMER

    KONKLUSJON

    Alle teorier om verdensrommet har hittil inneholdt antakelser om at planetene her gått i stabile baner i årmillioner - men Velikovskys teori viser at planetene kun har hatt stabile baner i noen få årtusener. Velikovsky tror - som tidligere nevnt - at Venus har oppstått etter en gigantisk eksplosjon på Jupiter, og ble fra dette utslynget i en elliptisk bane. (Men som allerede omtalt har pleiadiske romfolk - kommet med detaljerte informasjoner som beskriver hvordan Venus før gikk i bane rundt Uranus - før DESTROYERKOMETEN trakk denne ut av denne sin gamle "plass" der. Se mer om det lenger ned.)

    Alle gamle nedtegnelser om verdenskatastrofer får i boken en logisk forklaring. For er det noen grunn til at det skulle omtales gigantiske katastrofer, dersom disse ikke virkelig hadde skjedd. Og hvordan kunne identiske beretninger oppstå rundt om på kloden uten at de tilsvarende beskrev reelle hendelser.

    • Vi har her konstatert at Jordens magnetiske poler har vært byttet om.
    • Videre at havet har oversvømmet det meste av Jorden i gigantiske flodbølger - syndfloder.
    • Videre at vulkaner må ha spydd ut store mengder lava - som har lagt seg som nye lag, og dannet helt fremmede geologiske forhold - noe vitenskapsmennene har unnlatt å forklare.
    • Videre at heten forårsaket voldsom fordampning fra havene.
    • Det har vært en voldsom "verdensbrann" i fortiden
    • At det var kontinentale flodbølger som førte med seg store mengder stein og grus - som skyllet fra ekvator og mot høyere breddegrader. Dette forklarer at massen ble ført OPPOVER dalsidene, og ikke nedover, slik isbreeene gjør
    • Alle religiøse forestillinger blant alle Jordens folkeslag har en felles opprinnelse i stjernehimmelen - pga de ødeleggende katastrofer som "himmelguden" skapte
    • Det gamle testamentes fortellinger om egyptens plager, himmel-tegnene, ørkenvandringen, mørket osv. - får sin naturlige forklaring.

    NYE SPØRSMÅL KAN LYDE:

    • Hvordan kan hele dyreraser, arter, PLUTSELIG bli utslettet? Dette sier Darwins lære intet om.
    • Hvordan har kull oppstått på områdene ved sydpolen?
    • Hvordan har oljen kommet til det dypfryste Alaska?
    • Hvordan kan vi finne palmevekster i polarområdene?
    • Hvorfor finnes det vulkanske lavalag OVER lag med knokler fra land-og havdyr?
    • Ingen av disse spørsmål kan vitenskapen besvare i dag. Men om tar med katastrofe-teoriene som Velikovsky har framført - i forbindelse med disse spørsmålene - får de alle sin logiske forklaring.

    Sist i boken tar Velikovsky også opp spørsmålet om hele solsystemets mekanikk og bevegelse, i stor grad styres av magnetiske krefter, og ikke alene av tyngde-/sentrifugalkreftene.

    "Solsystemet er bygget som et atom, og på samme måten har elektriske krefter stor betydning for balansen".

    -----------------------------------------------------------------------------------------------------------

    så langt referatet fra Velikovskys bok fra tidlig 50-tall, som ble en bestselger for semivitenskapelig litteratur i USA.

    mer om hans bøker online "in english"

     

    Mange år etter jeg "fant" Velikovskys teorier, kom jeg over mer informasjon som styrket eller faktisk direkte bekreftet hans teorier. Det var særlig kontaktreferatene fra den pleiadiske Semjases møter med Eduard Meier i 1975 som ga temmelig detaljerte informasjoner om dette. Dette har jeg beskrevet i boken "jordens fjernhistorie i nytt lys"og et utdrag fra denne følger her:

     

     merk da at dette var FYSISKE KONTAKTMØTER, (og altså ikke kanalisert materiale, som nettet flommer over med idag, men det er sjelden nøyaktig vedr.konkrete ting. Kanalisering aktiveres via en grad av tilpassning av ASTRAL/FØLELSES-kroppen, og FØLELSER blir altfor "vage og flytende" mhp å overføre KONKRETE, ELLER EKSAKTE INFORMASJONER.)

     Her da fra kontakt-referatene fra de ikke-kanaliserte, men fysiske møter:

    Semjase: "Det er nå (1976) 10080 år siden den bibelske syndfloden, men to andre syndfloder skjedde også i en senere tid. Den Bibelske syndflod ble utløst av "ødeleggelses-kometen". Gjennom ytterst grove unøyaktigheter hos de gamle tidsregnere (tysk: "chronisten"), ble disse hendelser fordreiet og forfalsket, og derigjennom via bibel- og oldtidsforskere antatt å være skjedd mye senere.

    Atlantis og Mu ble ødelagt for 11498 år siden. Dette var den første store katastrofen de siste 12.000 jordår. Ca.1300 år senere fulgte da videre katastrofer av kosmisk opprinnelse. For ca.10.215 år siden raste ute fra rommet en planetoide av enorm størrelse mot Jorden. Den "delte vannene" (slo ned) i havet, nøyaktig der hvor den menneskestyrte asteroide hadde slått ned 1300 år i forveien. Men om denne senere omtalte planetoide kom fra asteroide-beltet eller ute fra det ytre rom, er oss ukjent.

    Etter denne hendelse varte det kun 135 år før Jorden igjen ble utsatt for en katastrofe. Denne var større enn de forutgående, men rammet særlig det østlige rom på kloden med enorme ødeleggelser. Dette da tidligere omtalte gigantkomet - ødeleggeren ("Der Zerstører" - som det står på tysk i kontaktreferatene) - kom i farlig nærhet av Jorden for 10.080 år siden (8104 f.kr). Dette førte til kolossale, verdensomfattende katastrofer som aldri ble nedtegnet av de jordiske historieskrivere eller kronister, og først ble nedtegnet mye senere i forskjellige skrifter.

    En større syndflod ble igjen utløst av ødeleggelses-kometen for 7957 år siden (5981 f.kr). I rundt 1000 år ble så Jorden skånet for større katastrofer, frem til for 6906 år siden (4930 f.kr.), - da ødeleggelses-kometen igjen skapte masser av ødeleggelse på Jorden. Deretter var det relativt rolig fram til for 3453 år siden (regnet fra 1976 og bakover blir det 1477 f.kr) - da en ny katastrofe igjen brøt inn, ved at ødeleggelses-kometen dro Venus inn i kryssende kurs med jordbanen, og deretter inn i sin nåværende bane. Dette utløste Santorini-katastrofen.(se kapittelet Mer om Atlantis, og ellers en mer detaljert redegjørelse for denne katastrofe noe senere her).Noen av disse begivenheter ble fastlagt av menneskene rent tidsmessig, men ikke alle - og heller ikke korrekt. Mange hemmeligheter av nevnte art ble ofte først nedtegnet århundrer eller årtusener senere, forfalsket og også uriktig gjengitt".

    Meier spør da hvilke av de gamle nedtegnede kilder som er mest å stole på. Er det de bibelske eller de sanskritske?

    Semjase: "De sanskritske skrifter er meget nøye og ytterst presise i visse henseender, men ikke bibelskriftene, for disse er unøyaktige. De er for det meste forfalsket og gjennomvevet av fantasihistorier. Anbefalings-verdige er dog orginalutskifter fra Henoch (Enok), og også de gamle Maya-nedtegnelser(Maya-kalenderen). Spesielt disse siste er verdifulle. Deres tidsmåling begynner der hvor asteroide-delen ute fra rommet traff Jorden, og utløste katastrofen for 10215 år siden (8239 f.kr.)".

    Meier spør så etter flere opplysninger vedrørende ødeleggelses-kometen, og det tidligere omtalte solsystem som Venus ble trukket ut fra - av ødeleggelses-kometen - (dette var opplysninger han hadde fått under de første møter med Pleiaderne).

    Denne kometens omløpsbane er også for Pleiaderne en gåte sier Semjase. Dens omløpstid har de kartlagt å være 575,5 år, men mellomsvingninger i kretsløpet på opp til 205 år har de også funnet ut av.

    "Dette betyr at i løpet av ganske få omløp ble dens omløpstid påvirket av forskjellige planetære gravitasjonsfelt, slik at dens omløpstid har vært bremset til 478 år, og for senere å øke til 683 år. Men i løpet av få omløp har den igjen hatt et omløp på 575,5 år, og dette har vært en gåte for oss. Våre vitenskapsmenn har regnet ut at når kretsløpet har nådd 575,5 år, vil den alltid fremkalle fare for Jorden ved sin passasje, og naturligvis forårsake store ødeleggelser. Etter vår vitenskapelige forskning spiller også hele solsystemets bevegelseshastighet her en betydelig rolle, der det beveger seg med stor hastighet mot Herkules’ stjernebilde."

    Meier: "Dette forstår jeg. Hvordan forholder det seg nå med Venus?"

    Semjase: "Venus ble gjennom ødeleggelses-kometens massetiltrekkning og gjennom forskjellige andre faktorer revet ut av solsystemet til Uranus (Pleiaderne mener med solsystem i denne forbindelse - at når større planeter har mange måner rundt seg - så benyttes dette begrep - som hun også beskrives noe senere her.) Den fulgte så i kometens bane trukket av dens gravitasjonskraft. Men kometgiganten gikk hurtigere, og Venus ble stadig hengende etter. Da Venus ble dratt ut av Uranus’ system, hadde den en langsom hastighet. Dette skjedde for ca. 8590 år siden (ca. 6614 f.kr.) - før kometen fikk omløpshastigheten av 575,5 år. Ved dette gjennomløp økte omløpstiden til 632 år - altså 57 år over konstanten av 575,5 år, og dette er også gåtefullt for oss.

    Venus beveget seg i en meget langsom ellipseformet bane vekk i fra sitt opprinnelige (sol)system (altså systemet til Uranus, se fotnote), og slo inn på en farlig bane mellom de andre planeter. Denne banen holdt Venus inntil for 7957 år siden (5981 f.kr.), da kometen igjen forandret Venus’ bane, slik at den ble dreiet inn på jordkursen, mens kometgiganten selv kom i farlig nærhet av Jorden, og forårsaket kolossale ødeleggelser og oversvømmelser.

    Dette var den andre syndflod i de siste 12.000 år som ble forårsaket av ødeleggelses-kometen. Gjennom disse hendelser forandret kometen enda en gang sin omløpstid og gjennomløp det neste kretsløp uten skader i solsystemet - passasjen var meget fjernt fra Jorden. Allerede ved neste omløp for 6906 år siden - hadde den igjen kretsløpet av 575,5 år, og enda engang kom den inn i Venus’ bane som igjen ble dreiet på en bane nær Jorden.

    For nøyaktig 3583 år siden (1607 f.kr.) hadde Venus oppnådd en svært langsom hastighet i banen og var på kurs mot jordbanen. For 3453 år siden - 130 år senere - kom igjen ødeleggelses-kometen inn i et 575,5 års kretsløp, og suste forbi i avstand av få hundretusener av kilometer, og rev Venus mot Jorden. Etter kort tid skjøt ødeleggelses-kometen forbi Jorden, og i sitt slep dro den med Venus som da kom meget nær ved Jorden, og som derved utløste Santorini-katastrofen (En tysk-gresk ekspedisjon har offentliggjort en detaljert beretning om den voldsomme eksplosjon som ble utløst på Santorini, og undersøkelsene konkluderte med at det må ha skjedd mellom 1800 og 1500 f.kr. (H. Reck: SANTORIN)). I året 2255 ventes den igjen å vende tilbake".

    Deretter viste ødeleggelses-kometen igjen forskjellig omløpstid, og passerte solsystemets planeter uten å lage skade. Siste passasje var år 1680 e.kr. - igjen uten å skape ødeleggelser.

    (Man kan også spekulere på om den store komet som ble sett år 1066 under slaget ved Hastings - der Englands konge ble beseiret av Vilhelm fra Normandi, nettopp var ødeleggelses-kometen. Denne kometen ble avbildet på den berømte Byaeux-bildet. Dersom dette var nevnte komet og tidsangivelsene ellers stemmer med kildene, må den mellom 1066 og 1680 ha hatt et kretsløp på 614 år).

     

    Noe senere spør Meier om dette med betegnelsen solsystemer - vedrørende omtalen av formuleringen Uranus’ solsystem.

    Semjase svarer at hennes betegnelse for solsystem er når et stort himmellegeme samler mindre legemer om seg - minst 3 legemer - sier hun. Begrepet "sentralsol" brukes av Pleiaderne når en stjerne har minst ett slikt "mini-system" kretsende om seg. Meier understreker så at dette har skapt store misforståelser, ettersom Semjase allerede i 5.kontakt (søndag den 16-2-75, kl. 23.41) kom inn på dette med at Venus var dratt inn via ødeleggelses-kometen fra et "fjernt solsystem" - uten den gang å nevne at det dreide seg om Uranus’ (sol) system.

    Imidlertid understreker Semjase at ødeleggelses-kometen går utenfor solsystemets grenser (markert med Plutobanen) - i sine omløp, men ikke ut til andre stjerner som altså er altfor fjerntliggende for å nås innen et kretsløp på 575 år. Det kan for øvrig nevnes at Pluto har en omløpstid rundt solen - altså ett Plutoår - på 247 jordår - der den har en bane-hastighet på ca.17000 km/t. Dersom ødeleggelses-kometen skulle ha gått ut til et annet solsystem i sine kretsløp, måtte den ha gått med praktisk talt umulige hastigheter. Et regnestykke viser f.eks at selv om den skulle vende rundt det nærmeste solsystem - solen/stjernen Alfa Centauri - måtte den ha gått med en "totalt usannsynlig" banehastighet på ca.16.000.000 km/t - dersom den skulle rekke denne enorme runden i løpet av 575 jordår. En normal komethastighet er muligvis i størrelsen 10.000 - 30.000 km/t.

     

     

    Det siste kosmiske himmeldrama.

    Om syndfloden og planetarisk kaos i historisk tid

    Mens de hittil nevnte voldsomme katastrofer og ødeleggelser på Jorden, har vært svært tidsfjerne begivenheter, så skal vi nå belyse det siste kosmiske himmeldrama som skjedde for ca. 3500 år siden. Ettersom dette er såpass nært i tid, skal vi se at det finnes en mengde nedtegnelser om denne "dommedag" i mange legender og sagn rundt om i verden. Særlig vil vi se på det omfattende materiale som den geniale (intuitive) forskeren Immanuel Velikovsky har funnet beskrivelser fra nevnte kosmiske begivenhet. Disse støtter da i en meget stor grad de opplysninger som Semjase gir om dette ragnarokk, og som vi videre skal gi en beskrivelse av i det følgende:

    Det var i kontaktreferatene fra den 16.2.75 kl 23.41 - at Semjase kom inn på dette. Stoffet beskriver også vår månes fortid.

     

    Pleiadiske Semjase sier: "Deres jordiske tidsregning er ikke særlig korrekt. Den kan bare så noenlunde angi tiden for visse hendelser. Etter vår innsikt, og i deres tidsregning, skjedde den såkalte syndfloden - som var en verdensomfattende begivenhet og katastrofe - for eksakt 10.079 år siden (fra-75). Altså i året 8104 f.kr.

    Den utløstes av en verdensomfattende katastrofe av kosmisk opprinnelse, da en gigantisk komet kastet Jorden ut av sin opprinnelige bane, og forandret dens omløpstid og omløpsbane. På den tiden utgjorde en jorddag mer enn 40 timer, og solen gikk ikke opp i øst som den gjør idag. Lignende forandringer av omløpstid og omløpsretning har hjemsøkt Jorden ytterligere to ganger etter syndfloden, men de har ikke medført så ødeleggende katastrofer som den gang. Den siste katastrofen av dette slag skjedde for 3500 år siden, men det skal jeg fortelle mer om senere.

    Syndfloden 8104 f.kr. var altså utløst av en kjempekomet som allerede hadde forårsaket enorm skade, og som siden urtider har krysset gjennom verdensrommet. Vi kaller den for "ødeleggeren", og vi vet at den ruser fram gjennom rommet siden årmillioner tilbake. Etter deres tidsregning, har denne farlige komet en kretsløpstid på 575,5 år - og den kommer igjen tilbake år 2255 etter deres tidsregning, og vil igjen på en farlig måte nærme seg Jorden. Siste gangen denne komet dro forbi, var år 1680, (men da ikke i farlig nærhet av Jorden. Utg. anm.) Men for 10.079 år siden(fra-75) kom denne kjempekomet - som hadde oppstått gjennom en naturlig kosmisk katastrofe, svært nære jordens område, og hadde nesten ødelagt denne.

    Bare kunnskapen og visdommen hos våre Pleiadiske forfedre, som hadde bosatt seg på Jorden og har født sine barn, kunne forhindre et katastrofalt slutt. Også i de følgende årtusener var kjempekometen en alvorlig trussel mot Jorden - og det kommer den å bli, til den engang blir ødelagt.(les evt. stk.667 i Livets Bog del 3 av Martinus - utg. anm.)

    Den siste store katastrofen, forårsaket av denne komet, inntraff for omkring 3500 år siden - nærmere bestemt for 3453 år siden, etter deres tidsregning.

    (Hun kommer videre inn på hvordan Venus - via ødeleggelses-kometen -var blitt trukket ut av "et fjernt solsystem", en formulering som skapte grunnlag for en stor misforståelse - men dette ble oppklart ved møte i den 61. kontakt fra den 29-7-76 - som omtalt tidligere her).

    Takket være denne komet inntraff noe som er svært sjelden i universet, nemlig en omflytting av planeter. Gjennom kjempekometens enorme voldsomhet ble det i et fjernt (sol-)system (Uranus’ månesystem i året 6614 f.kr- jfr.kontakt fra 29.7.76, s.902 i "Semjase 5" - og belyst over) - utslynget en planet på hvilken det fantes liv (hvilket liv beskrives ikke. utg.anm.). Denne fulgte så i kometens gravitasjonsfelt/bane i mer enn 130 år, og avvek bare ganske langsomt.

    I 1478 f.Kr. var "ødeleggeren" igjen kommet inn i vårt solsystem og bragte kaos i systemet med sine enorme krefter, og nå kom den i farlig nærhet av Jorden. Den svøpte inn denne i sin kjempehale, og ristet Jorden kraftig. Enorme stormer og vulkanutbrudd ble resultatet. Mennesker og dyr døde i massevis, fjell ble hevet og forskjøv seg, og havbunnen ble forandret.

    I Middelhavet revnet vulkanen Santorini’s lavavegger helt ned i dypet, og store vannmasser trengte inn. Dette fremkalte en veldig katastrofe, for derigjennom eksploderte vulkanen og ødela øya. Eksplosjonen ble opphav til en gigantisk stormflod, som vokste til 2000 meters høyde, og for frem over havet som et urtidsmonster. Alt på dens vei ble drept og lemlestet, og vannet ble farget blodrødt. I Egypt ble store områder oversvømmet, og alle mulige epidemier oppstod. Flodbølgen raste nå videre mot nordøst mot nåværende Syria og ødela store områder og alle havnebyer.

    Kometen forlot etterhvert Jorden og solsystemet, og raste videre ut i rommet for å dukke opp igjen 575 år senere. Men den planet - like stor som Jorden - som hadde fulgt med i kometens gravitasjonsfelt/bane, ruste nå forbi Jorden i en avstand på omlag 600.000 kilometer.(Dette tilsvarer en avstand av 47 jord-diametere, eller 14 meter i målestokk med en 30 cm globus - der tilsvarende månen er som en appelsin 14 meter borte fra globusen.-utg.anm.). Men gjennom sin mektige kraft tvang solen inn den nye planeten i kretsløp mellom Merkur og Jorden. Og siden da er denne "omplasserte" og "innvandrete" planet kjent for jordmennesket, som kaller den Venus".

    Meier: "Fantastisk,".

     

    kontaktdama Semjase i tegning - merk at hun forbød Meier å ta bilde av seg - for det første ville det heller ikke være noe bevis på kontaktenes realitet, og  utseendemessig "så hun ut" som en hvilken som helst nordisk ung, pen dame på ca 30 år -. Og ellers mente de at vi som jordmennesker ikke skulle gis "ytre bevis" på deres nærvær - da de modne ville gjenkjenne visdommen og virkeligheten i dette.

    Destroyer-kometens opprinnelse og vår månens fortid.

    Videre forteller Semjase om opprinnelsen til denne "destroyer comet", som også senere frembrakte månen - som hun beskriver å være fragmentet av en småplanet, som er 4,5 millioner år eldre enn Jorden, og vi fortsetter derved direkte fra kontaktberetningen videre.(Etter Apollo-ferdene fant man månematerie med beregnet alder på 4,5 milliarder år! Se også det senere avsnitt om Jorden uten månen i stoffet om Velikovsky. )

    .

    Altså først om ødeleggelses-kometens dannelse:

    Semjase: " Jo du, men enda er jeg ikke kommet til slutten. Jeg ville nå fortelle deg noe som ligger enda fjernere i tiden, nemlig om urhistorien til denne skjebnekometen som frembrakte månen - fragmentet av en liten planet fra et meget fjernt solsystem. (Altså om) Jordens måne, som stammer fra en småplanet, som er 4,5 millioner år eldre enn Jorden.

    Det var for millioner av år siden. Dypt inne i det ukjente rommet, i et solsystem nære Melkeveien, svevde en ensom klode langt borte fra sol-drabantenes normale baner. Det var en klode som savnet alt liv, og var meget farlig i sin uberegnelige bane, hvor den var slynget ut gjennom en voldsom eksplosjon hos sin opprinnelige sol, som gjennom dette altså delvis ødela de kloder som kretset omkring den, og ellers hadde slynget dem ut i det mørke rom som farlige prosjektiler.

    Denne solen styrtet videre sammen i seg selv, og slet opp et hull i verdensrommet. Dets materie presset seg sammen med enorm voldsomhet og ble komprimert til en liten klump. Om denne solen i sitt normale tilstand hadde hatt en diameter på 11 mill. km, så hadde den nå skrumpet inn til et mål på kun 4,2 km. Derigjennom ble materien fortettet til den grad, der alene en kubikkcentimeter veide flere tusen tonn.(Det vi kaller hvite dverger/sorte hull. utg.anm.). Siden dengang svever den i rommet som et mørkt, gapende hull, som på millioner av kilometers avstand drar til seg alt som kommer på dens vei.

    Den klode som den tidligere hadde slynget ut, ble oppfanget av et nærliggende solsystem, og kretset omkring dette i en uberegnelig bane. I denne mektige sols kraftfelt kretset den i mange årtusener, og vitnet om at den en dag ville la en katastrofe bryte løs. Mektig og utilgjengelig svevet den gjennom verdensaltets isende kulde som en utstøtt, som en vandrerplanet, som en fremmed i et fremmed system - mørk, farlig, dødbringende.

    Gjennom pågjeldende sols vidtrekkende "kraftarmer" (gravitasjonskraft - utg.anm.) nærmet den seg i løpet av årtusener, planetsystemets område (ikke vårt system enda-.utg.anm.), som den i lang tid og i stadig økende tempo hadde kretset omkring. Gradvis ble banen tettere og tettere, og faren økte gradvis. Det tok dog årtusener før den plutselig styrtet inn i stjernesolens og dens indre planeters dragningsfelt.

    Som et glupsk vidunder dukket den opp fra Altets mørke, og varslet om dødelig tilintetgjørelse. I begynnelsen var den bare som en skygge ut av intet, men etterhvert utskiltes den som gåtefull og ubestemmelig, som en halvdunkel, rund skive. Og snart belyst av solens reflekterende stråler, nærmet den seg med utrolig hurtighet den ytterste planetens kretsløp. Men enda var den millioner enheter fjernt fra den fredelige stillhetens sentrum, som den dog snart med sin gigantiske mektighet måtte forvandle til et sydende helvete om den skulle trenge inn i dets rolige sentrum. Men enda gikk det lang tid, før den tilslutt brøt ut av sin bane, som en rund klode som reflekterte sollyset mens den dro med seg en fin hale av lysende partikler.

    Bare noen få tusen enheter fra de nærmeste planetene, fremkalte den på disse infernalske stormer, som tilintettgjorde store områder som var blitt befolket av fredelige, utviklede mennesker - som nå i frykt ble prisgitt universets veldige krefter. Hjelpeløse, dømte til utlevering til døden, stirret de ut i rommet mot den kjempestore vandrerplaneten som for frem mot dem som et kosmisk dødsprosjektil.

    I løpet av natten til den tredje dagen etter at "ødeleggeren" hadde trengt inn i planetenes baner - kort etter midnatt - brøt "ødeleggeren" inn i den sjette planetens ellipsebane. Fremkallende voldsomme kosmiske stormer, slynget den banens planet noen enheter ut av sin retning, og i farlig kurs mot systemets sol. Enorme erupsjoner og stormer sønderslet den engang så fredfulle og blomstrende planet.(Hvilket planetsystem dette var i - nevnes ikke direkte i kontakt-referatet, men senere opplysninger tyder på at det var i Lyren-systemet - 25 lysår vekke i retning av Melkeveiens sentrum. Utg.anm.)

    Mens fjell styrtet sammen og hav ble kastet ut av sine bredder, søkte den seg en ny bane rundt denne fjerne solen. Fylt av skrekk ovenfor disse voldsomme naturkrefter flyktet menneskene ut på slettene, men naturkreftene var sterkere enn menneskenes viljer og fantasi når det gjaldt å redde seg. To tredjedeler av de mennesker som befolket planeten ble drept. Ville vannmasser slo over store deler av land, og under vulkaners lava og aske ble store land-områder dekket.

    Døgnets omløpstid ble fordoblet, planeten kretset rundt systemets solsenter i motsatt retning - (Muligvis er dette oversetterfeil, slik at det menes at klodens egenrotasjon ble snudd. Utg.anm.),- og tvunget av de kosmiske lover måtte de overlevende finne en ny begynnelse - blottet for alt av kultur - tilbakesatt til en primitiv overlevelses-kamp.

    Men "ødeleggeren" raste videre gjennom systemet (et fjern system altså - muligvis i Lyren området, utg.anm.), hvor den spredde helvete, død og tilintetgjørelse. Den krysset den femte planetens bane - en verden som stod i begynnelsen på å bære liv for første gang. Denne planet lå imidlertid på dette tidspunkt så langt borte i sin bane, at kometens banekryssning ikke skapte andre ødeleggelser enn mektige stormer og jordskjelv.

    Systemets fjerde drabant skulle finne sin undergang i denne Verdenes kamp. Som den minste av alle planetene dro den modig frem i sin bane, og etter alt å dømme skulle den krysse kometens kurs direkte foran denne. Og nettopp dette skjedde. Den lille drabanten ble trukket av kjempens kraft, og likt med to ville monstre ruste de to planeter mot hverandre, en kjempe og en dverg. Men før de støtte sammen, skaptes voldsomme eksplosjoner på den livløse dvergplaneten. Bruddstykker av den ble slynget ut i verdensrommets endeløse vidder som stjerneskudd eller meteorer. Andre deler av dvergen ble trukket inn i solen, mens andre deler ble trukket inn i "ødelegger-kometen".

    Som slynget av en kjempeneve, skjøt ene halvdelen av dvergplaneten gjennom det uendelige rom mot et meget fjernt mål. Mangfoldige ganger kom den på sin vei inn i solers områder, og ble stadig truffet av meteorer - og forandret derved sin form. Allerede etter noen få århundrer hadde den fått en kantet, men avrundet form. Men den var øde og død, dekket av dype kjempekratere.

    Gjennom kreftene fra ulike systemer ble den langsomt bremset, og endret kurs flere ganger til den en dag ble trukket mot solen i et system, hvor den brøt inn. (Dette var altså vår sol - vårt solsystem.) Som et mørkt og dødt legeme gjennomfor den alle de ytre planeters baner, uten å forårsake noen som helst skade. Først i de indre kretsene kolliderte den med noen fragmenter av en ødelagt planet, men disse rev bare opp dype kratere i den. (Utgiver antar at det her refereres til asteroidene - men det nevnes ikke konkret i kontaktreferatene). Men med dette ble kursen noe forandret, hvilket hadde til følge at den drev parallelt inn i banen til den andre planeten i systemet, på hvilken det allerede var begynt å dannes primitivt liv.(På den tiden var Jorden den 2.planet i solsystemet - etter de Pleiadiske opplysninger å dømme - da Venus enda ikke hadde kommet inn i nåværende bane. Utg.anm.) Her var det store hav og tette primærurskoger.

    Fra og med dette tidspunkt gikk det bare 34 dager før dvergen hadde kommet inn i planetens krets, og kreftene var tilstrekkelige til å binde dvergen, og la den kretse rundt seg i en stadig foranderlig elliptisk bane. Og fortsatt kretser den rundt Jorden - 4.5 millioner år eldre enn moderplaneten".

    Deretter avsluttes det med å fortelle hvordan "ødeleggeren" - denne "destroyer comet", som opprinnelig lemlestet og drepte den klode, hvis reminisenser nå utgjør Månen - fortsetter på sin uberegnelige ferd i rommet. Den ser nå til å være fanget i dette jordiske solsystem. Den farer i sine kretsløp (på ca.575 år) så tett på solen, at dens overflate smelter, og trekker med seg en hale med lengde på hundretusener av "enheter"(- ja, dette begrep benytter Semjase).Slik lyser denne død-bringende komet sterkt når den er tett ved solen, men også ellers fra sitt utgående støv - og den kommer ikke mer helt å miste sin lyskraft før den har blitt rammet av utslettelse. Eller slitt til støv. Siden dens tilsynekomst har millioner av år gått, og kursen har alltid vært uberegnelig. Men stort sett er banen nå så stabil at den etter 575,5 år, igjen løper gjennom samme bane med distansevariasjoner på en million km - forteller Semjase.

    (dette var utdrag fra bok)

    i lyd om ødeleggelsen av Atlantis jf. romkontakten Semjase: opplest i lyd/mp3 fil norsk

    OLJENS OPPHAV

    SJØER AV "OLJE"? står/sto det (nesten nederst) på siden om Saturnmånen Titan
    http://www.astro.uio.no/ita/artikler/tema/cassini_huygens/titan.html

    -og dette er nettopp hva Lobsang Rampa i sine astrale "akashareiser" fant ut om den EGENTLIGE OPPRINNELSEN TIL OLJEN PÅ JORDEN. Jorden har i fjern fortid kollidert med en klode hvis hav var hydrokarboner eller olje!!- fx en klode som Saturnmånen Titan.
    **
    Og uio skriver selv nå at mye kan tyde på at slike oljehav også finnes på saturnmånen Titan.


    Så som på så mange andre felter - NESTEN ALT VI FÅR SERVERT SOM "SANNNHETER" ER KUN GAMLE GJETNINGER UT FRA MER ELLER MINDRE ULOGISKE SLUTNINGER OG "PSEUDO-VITENSKAPELIG" (MIDDELALDERSK "vitenskapelig") TRO!!

    merk altså at mange av Velikovskys teorier og ideer ble bekreftet i Rampas bøker

     

    on the origin of the destroyer-comet and the past' deluges

    mer om Velikovskys bøker online "in english"

    RKM sin historiske oversikt over årtusendet før kristi fødsel

    RKM om temaet rundt egypt-historiske spor etter destroyer-kometens herjinger med JORDEN for ca 3500 år siden

    link til tibetanske kilder som forteller om lignende ting fra jordens fortid:

    http://www.galactic-server.net/rampa/ramcave1.html

    http://www.galactic-server.net/rampa/radoct3.html

    http://www.galactic-server.net/rampa/eremihov.html

    min Rampa hovedside eller her

    mainpage

    a new visit from the "destroyer-comet" would make such a scenario

     

    Velikovsky har i sine bøker forsket på de enorme mengdene av rester etter dyreflokker som er begravet i massegraver rundt om i verden og dette er detaljert beskrevet i bøkene "Earth in Upheaval" og "Worlds in Collision".

    om du klikker HER starter en video om dette. Denne er klippet fra en video som er laget ut fra  tankene til "Zeta-talk"- som igjen er ganske nær Velikovskys teorier - så ta deg gjerne tid å se disse,  og det viktigste der er nesten utelukkende sitater fra Velikovskys bøker, selv om det ikke nevnes i filmen, da "Nancy bak Zeta-talk" nok gjerne selv vil ha æren for dette, men som sagt skal DEN ÆREN alene tilkjennes Velikovsky!!

    Og merk at denne komet nå i mange sammenhenger kalles NIBIRU- dette opprinnelig ut fra forskningen til Sitchin / "den 12planet". Men i ettertid- og særlig etter år 1997 - er det kommet en masse mer eller mindre useriøse kanaliseringer med div tidsangivelser og dis-info rundt dette.

    Slik at den opprinnelige og historiske info fra Velikovsky (og den videre oppklaring av dette historiske drama via FYSISKE MØTER med Erra-pleiaderne) er blitt trengt helt i bakgrunnen.

    Men når både 2012 og 2013 passerer uten at noen "nibiru" ankommer, slik som det er  "ropt"/ kanalisert fra de mange som prøver å gjøre seg interessante rundt dette - vil forhåpentligvis den virkelige, historiske sammenheng om denne komet bli forstått. Men dette er forskning som nok går 200-400 år frem i tiden!! Før det skal mye forvirring og lavastral dis- info erfares, for det er DU SELV - som må oppøve intuisjonen/skelne-evnen, til å "se" sannheten!! (rune ø. sluttkomentar)

     

An excerpt from Velikovsky's "Ages in Chaos", pp 18-23, An Egyptian Eyewitness

The (Egyptian) papyrus containing the words of Ipuwer ... according to its first possessor, Anastasi, was found in the neighborhood of the pyramids of Saqqara. In 1909 the text was published by Alan H. Gardiner. The text points to the historical character of the situation. Egypt was in distress; the social system had become disorganized; violence filled the land. Invaders preyed upon the defenseless population; the rich were stripped of everything and slept in the open, and the poor took their possessions. ... Compare some passages from the Book of Exodus (with) the papyrus.

Papyrus 2:5-6 Plague is throughout the land. Blood is everywhere. 2:10 The river is blood. Exodus 7:21 There was blood throughout all the land of Egypt. 7:20 All the waters that were in the river were turned to blood. Papyrus 2:10 Men shrink from tasting .. and thirst after water. Exodus 7:24 And all the Egyptians digged round about the river for water to drink; for they could not drink of the water of the river. Payrus 2:8 Forsooth, the land turns round as does a potter's wheel. 2:11 The towns are destroyed. 7:4 The residence is destroyed in a minute. Papyrus 2:10 Forsooth, gates, columns and walls are consumed by fire. Exodus 9:23 The fire ran along the ground. There was hail, and fire mingled with the hail. Papyrus 4:14 Trees are destroyed. 6:1 No fruit or herbs are found. Exodus 9:25 And the hail smote every herb of the field, and brake every tree of the field. Papyrus 4:3 Forsooth, the children of princes are dashed against the walls. Exodus 12:27 (The Angel of the Lord) smote the Egyptians. Papyrus 9:11 The land is not light. Exodus 10:22 And there was a thick darkness in all the land of Egypt. There was no longer any royal power in Egypt. In the following weeks the cities turned into scenes of looting. Justice ceased to function. The catastrophe that rendered Egypt defenseless was a signal to the tribes of the Arabian desert. The Egyptians did not defend themselves. Papyrus 6:9 Forsooth, the laws of the judgment-hall are cast forth. Men walk upon them in the public places. 6:7 Forsooth, public offices are opened and their census-lists are taken away. 10:3 The storehouse of the king is the common property of everyone. 10:3-6 Lower Egypt weeps. The entire palace is without its revenues. To it belong (by right) wheat and barley, geese and fish. 14:11 There are none found to stand and protect themselves.

Pillagers completed the destruction, killing and raping. Ipuwer describes:

Papyrus Behold, noble ladies go hungry. Behold, he who slept without a wife through want finds precious things. He who passed the night in squalor (raised his head). She who looked at her face in the water is possessor of a mirror. Behold, no craftsmen work. A man strikes his brother, the son of his mother. Men sit behind bushes until the benighted (traveler) comes, in order to plunder his burden. Behold, one uses violence against another. If three men journey upon a road, they are found to be two men; the greater number slays the less. The land is as a weed that destroys men.] 


7:20 All the waters that were in the river were turned to blood. Papyrus 2:10 Men shrink from tasting .. and thirst after water. Exodus 7:24 And all the Egyptians digged round about the river for water to drink; for they could not drink of the water of the river.

How long would most people survive without drinkable water. This above excerpt describes exactly what the Zetas say regarding water after an encounter with Nibiru:

[After the cataclysms mankind's problems with his water supply will take a quantum leap. Water, from all sources, may be poisoned, with the old standby, rainwater, failing to provide potable water. During the pole shift volcanoes, old and new, will violently explode. The resulting ash will sift down from the upper atmosphere for decades, poisoning ground water. Humans driven to drink this gritty water will find more than grit between their teeth, they will find their nervous system beginning to fail them, their eye sight fading, and their digestive system intolerant of any food they may find. We are speaking here primarily of lead poisoning, which is not a problem man expects from the water nature provides. Lead settles and over eons settles down out of the way, but after a cataclysm the lead heavy mantle has been spewed out over the landscape, most of this vomit in the form of fine billowing dust.

Will the ground water not be safe? Depends. During the cataclysms the ground is heaved and jerked, and any wells or piping will be shattered. In that the ground water is as likely to carry poisons as the surface, having filtered down from the surface, what looks like pure water from underground may be, again, a slow death. Ground water also is subject to contact with the lead heavy mantle, which most often does not make it all the way to the surface during eruptions. If one cannot trust the usual water supply, what to do? Distillation processes or recycling water known to be pure are two approaches likely to provide a steady supply of water. This may seem tedious to those so used to taking fresh, pure water for granted, but those who prepare for the times ahead will not find themselves suddenly without one of life's necessities]



"Papyrus 4:14 Trees are destroyed. 6:1 No fruit or herbs are found. Exodus 9:25 And the hail smote every herb of the field, and brake every tree of the field." 

 

via http://pages.prodigy.net/benede/_import/pages.prodigy.net/benede/index9.html

 

a new visit from the "destroyer-comet" would create such a scenario

 

+ denne video om "comet / asteroid crashes in the past "

Zeta Movie - Part I from veresay on Vimeo.

Symbols of an Alien Sky | Official Movie: