https://glz.org/en/spiritual-world-online/issues/dirDesc?fcid=72#glz-modal
Lene, 19
September 1962
Dette google-oversatt under- snarvei dit
During the
hours of rest, the human spirit is able to release themselves from the earthly
body and has then various possibilities of spiritual experience. Depending on
their level of development and interests, the human spirit may visit earthly
regions or regions of the beyond during the hours of sleep. They may receive
instruction or pursue different tasks. They may also be guided by spirits of
God and find recovery and strength.
Lene: God
bless you. Dear brothers and sisters, a good and undisturbed sleep is necessary
for every human being. If one has slept well, one is strengthened and
refreshed. During a human being’s sleep, various processes take place. I will
now try to give you some explanations. One can also meditate on this – one can
obtain answers to various questions during meditation.
Dear brothers
and sisters, let us first consider a human being whose body is not healthy and
whose thinking is not independent – a human being who is burdened by karma,
expressed according to spiritual language. What happens to such a human spirit
during sleep?
When this
person goes to sleep and his spirit is released from the body, he will be able
to enter the regions from which he came. There he can try to educate himself
further, which means he himself must see to it that he is looked after and
perhaps given help – perhaps…
On the
other hand, one will observe the activities of such a human being. After all,
he is not entirely of sound mind. But, what the spiritual world takes into
consideration is whether he is of good or ill will and how he gets along with
his fellow human beings. If someone is malicious as a result of their
situation, they will be given entirely different guidance in spirit than
someone who is kind-hearted and of good will.
A spirit
who acts maliciously through his earthly body will be observed at night by a
spirit of God once he has released himself from his body and only remains
connected to it via the life-band or silver cord. Indeed, such a being is very
often approached. A human being acting in such an evil way cannot expect any
consolation in daily life from such a spirit of God whose attention he has.
Rather, they remind him to be tolerant and to overcome evil. They will show him
the exact borders within which his human spirit may move during the time that
his body rests. He cannot move freely among human beings, perhaps causing harm
here and there, nor is he allowed to be active in this way within his spiritual
areas; rather, a spirit of God watches over him. They will not need to
constantly stand over or beside him, but such a human spirit is under constant
supervision, so to speak.
One wants
to humble such a spirit who has been given the opportunity to enter a new human
life in order to cast off some of his burden so that, on earth, he clears some
of his debt. The spirit who now sees his sick body during sleep is not at all
satisfied with it, and he is not thrilled about these restrictions either. If
he has a malicious nature, he is just as dissatisfied in spirit and can cause
mischief in his dissatisfaction.
However,
one will prevent this by observing him closely and, if he is really malicious,
will even ban him during those hours, so that nothing unjust can happen. He
therefore deserves such a restricted life. And even though he has to live on
earth in a sick body, he still has a much better life than if he was banned
somewhere in the spiritual world as a suffering spirit.
Indeed,
whilst in the human body, though he cannot act independently, he sees his
fellow human beings and, on the one hand, has to accept scorn from them but, on
the other hand, may also receive love and helpfulness. This should be an answer
for him – that one also has to give and meet one’s fellow human beings with
benevolence. However, if such a being does not put aside his maliciousness, he
will be banned. Such a spirit will only be released when he is pulled back by
his earthly body, that is, when the rhythm of bodily rest has been completed or
when a sudden noise forcibly pulls the spirit back to the earthly body, so that
spirit and body are once more united.
You may
perhaps think, “Why is such a human spirit not given consolation, whereas other
suffering spirits are given consolation in the spirit world?” I therefore have
to tell you the following: it can happen that, every now and then during the
time of his earthly life, he receives a consoling spirit of God who tries to
give him consolation. However, this consolation is shared out sparingly,
because one also has to earn this consolation. One expects nothing more from
him than that he put aside his maliciousness.
If someone
is able to do this in the course of his life, these boundaries become wider,
the possibility to develop is given, and the consoling spirits stand at his
service, as well as those who would like to teach him. If such a change occurs
in the course of his life, his spirit teachers would like to teach him with
joy. His spirit will then have become just as free as another’s.
Now, let us
look at a human being who is an unbeliever, but who is nevertheless able to
distinguish clearly between right and wrong and even tries to do a lot of good.
They just cannot believe; they acknowledge neither God nor Christ, yet they
live no worse than those who believe in God. What possibilities does such a
person have during the hours of rest? How are they received?
Well, they
too have the possibility of entering certain spheres. On earth, they do not
possess any belief – that is, the knowledge of faith does not manage to
penetrate their earthly body or come through their thinking. But, as spirit,
they stand in the kingdom of God, recognizing the power and all its glory and
therefore know, “I am subject to divine rule.” The spirit may feel very sad
that they stand far from God, that the earthly gloss impresses them so much,
and that they neither recognize nor experience the miracle of nature.
During the
time of bodily rest, such a being has various possibilities. For one, they can
move around the earthly realm, taking an interest in this or that, namely for
things that also interest them when they are clothed in the earthly body. Then
again, they can also develop an interest for things that do not penetrate the
thinking of the outer human being. Thus, such a being can pursue their
interests, developing themselves therein and thereby enriching their knowledge.
The spirit world of God will not hinder them.
However, it
is not just the earth that offers them the possibility to move around; rather,
such a human spirit also has the possibility of entering into the realm of
spirits, to the place where they were before incarnation. There they can talk
with their peers and, depending on their interests, they visit and talk to such
beings. In every sphere of ascent, there are beings who have different
interests. There are those who face everything with total indifference and, despite
this, they are in the same sphere. Therefore, one will seek out those with whom
one can converse, and certain friendships develop in this way.
All human
spirits know that they are linked to their earthly body by this life-band and
will return when pulled back by the body. The stay in these spiritual spheres
is, therefore, sometimes very brief. Perhaps one can just glance around the
sphere and is hardly able to greet those brothers and sisters. There are, in
turn, particular circumstances that can cause this: it could be insomnia – a
person cannot fully disengage themselves, and the spirit is therefore pulled
back again and again. However, even when a person is only lying in a certain
slumber and thinks they are not asleep but just in a relaxed state, their
spiritual body is still able to move around certain earthly regions.
It should
be understandable for you that such a being who cannot believe as a human will
not particularly experience these spiritual spheres in their splendor and
beauty. Spirits of God have the task of receiving those human spirits as well.
They reproach them for not having the strength to let their faith penetrate.
They try to show them the way to faith by explaining how they should live and
what paths they should take. They tell them about God’s plan of salvation and
order. Indeed, they strongly urge these beings in the pleasant hope that it
will be effective. It can also happen that, through this spiritual support, a
change takes place in an individual during the course of his life and he is
suddenly able to believe.
When it
comes to such a success in which people were not involved – that is, the person
concerned is not convinced to believe by human beings, but rather it happened
spiritually in that one looked after the individual and tried to convince him –
then one will give him the possibility of gaining insight into the spiritual
realms in a completely different way. One is very happy about this and opens
ever more doors for him. The spirit messengers will then try to establish
connections to this human being. They will look after his personal life and
work for him accordingly, so that he stays strong in his belief and does not
lose it again.
During his
time of rest, such a being will already reap a certain reward in the kingdom of
God. He passes through the level of ascent from which he came, and these
numerous levels of ascent, out of which beings come forth, have various places:
beautiful and less beautiful ones. I would like to compare these to a village
or town, where not every place is worthy of admiration. Yet, such a town or
village will most certainly possess a beautiful spot where it is very pleasant
to live, perhaps because one can enjoy more sunshine or a better view. Thus,
there are also better places that can be occupied in the beyond.
You cannot
compare the concept of space here with yours, because in the spiritual world
this is not to be experienced in the way that it is with you. In the spiritual
world, a being that gained merit in the manner described will be allocated a
more beautiful place within their sphere.
You know
that in all spheres there are different kinds of work. Wherever items are
required, work has to be performed. Beyond a certain level of ascent, one can
find artistic workshops everywhere.
Thus, one
who has gained merit will be guided by a divine being to a better place in the
sphere in which they belong, in which they are allowed to stop over. They do
not overstep their borders for a long time yet – it is just as I have explained
it to you: a sphere has beautiful and less beautiful places to offer.
If a human
being has found the way to belief, he will accordingly have a protective,
helpful spirit in his human life, where he is active. One is interested in his
life and, in addition to his guardian spirits who have accompanied him and
watched over his life so far, he is now given a more distinguished, higher
spirit being as a guardian angel. This may now take place thanks to his
transformation, because he has ascended spiritually.
This
higher-ranking guardian angel will then accompany this human being. They have
greater knowledge of the laws and do not have to ask other brothers and sisters
whether it is permitted to allow their protégé this or that; rather, a guardian
angel of such standing decides by themselves. This is no humiliation for the
other guardian spirits, because they themselves are classed according to their
rank. It is quite an experience for a human spirit to see that he is given such
an exalted being as a companion in life. He is therefore told, “This happens
out of gratitude.”
This
guardian angel will not just take care of their protégé during his active time
in daily life; rather, they are already standing by when he settles down to
rest. They want to talk to him – not about superficial things, but about
meaningful and useful things. They will then guide their protégé in the
spiritual world, in the sphere from which he came, because he cannot pass
beyond his sphere. However, for his instruction, he can enter other spheres
that are below his own but where he can learn much.
In this
way, a spirit of God engages themselves with a human being. They also
occasionally engage themselves in things that the human has to fulfill during
the day or about which he thinks. A spirit of God who accompanies such a human
being has the possibility of forging a closer connection with him. They can
show him something clearly during sleep, which means this human being then
dreams, as you call it. The angel of God can give him symbolic images in a dream.
In general, they will not speak to him in human language; this only happens
when it must and when the connection with the guiding spirit has been forged to
such an extent, when the vibrations are so well regulated, that they can
clearly say to their protégé, “You should do this and you must leave that.”
This happens now and then in exceptions, but one generally gives symbolic
images.
When a
human being seeks the quiet and meditates, they can sometimes really hear the
answer and what is meant by it. I would like to emphasize, however, that a good
spirit will never frighten a human being with any symbolic imagery or with any
words. A good spirit will ensure that there is a strong separation between the
body and the human spirit now outside the body. The body, which is still
connected to the spirit, may be able to receive something very shadowy from the
experience. There may be various shadows in a form that causes confusion, so
that the human being cannot clearly explain these images and dreams. One should
not then attach any meaning to them at all. However, when the spirit world of
God wants to make something clearly perceptible to a person, it knows the means
and ways to do so. I will come back to this later.
I have now
told you about the development of a burdened spirit and the limited
possibilities of his actions. I also spoke about the departure of a human
spirit from the body during sleep and how an unbelieving human being came to
belief through the influence of a high-ranking spirit. I described to you how
the spiritual world shows its gratitude toward him. All these are just small
extracts from the immeasurably varied experiences in the sleep life of human
beings.
Let us also
now consider a truly devout human being who performs good deeds. He may not necessarily
have entered human life from a particularly great spiritual height but, during
his life on earth, he managed to gain these insights and came to be a good and
noble Christian.
When this
human spirit has freed himself from the body, he will also be guided to
spiritual regions. But he cannot yet transcend his place either – he will stop
over in the place from which he came. However, once the band is severed, he
will no longer have to return to the same place, because he is able to ascend
further. After all, the spirit world of God does not want such a human being
who has proven himself to return to a lower sphere; rather, it stands helpfully
by his side. It has so many possibilities to guide and teach this human spirit.
Indeed, he also needs guidance and instruction whilst his earthly body rests.
Depending on his disposition, such a human spirit will pursue an activity that
gives him particular pleasure.
In this
context one must know that everywhere, be it on earth or in the spheres of
ascent, high spirits can have their dwelling places. If one has placed oneself
in service to the divine, then a spirit of God looks after such a noble human
being and guides his spirit to these more pleasant places during sleep. He may
be led to a house where spirits of God dwell, because they also have their
dwelling places in the lower levels of ascent. However, I would like to make
this clear: it is not their permanent home, but they do have a home in a
beautiful location of that sphere. In this house, the divine messengers come
together and talk things over. From this place, they then go forth to their
brothers and sisters and, every so often, they also have the possibility of
taking one of their brothers or sisters into their home. Because, I repeat,
even when a human being does good deeds during life, his spirit cannot go
beyond its borders during the time of sleep but has to wait until the band is
severed. However, already before this, a spirit of God would like to bring a
human spirit to more beautiful places for his delight, and so they guide him in
the spiritual spheres to those places where spirits of God dwell. He can then
talk things over with them, he can work for them, he will be included in their
league, so to speak.
Surrounded
by such glorious spirits of God, he feels happy. He will learn a lot because,
depending on his development and achievements, they will tell him more about
the divine world. Such a human spirit will therefore gain insight into a more
beautiful and better world.
Sometimes
it is the case that a human spirit already finds himself in the company of a
truly beautiful angel and in magnificent surroundings, whilst he has in fact
not gone beyond his borders. Thus, he was not having an experience of a highest
level, but through this guidance it happened that a heavenly messenger took him
along to their home situated on a lower level, in which this spirit of God
temporarily stays to fulfill their task. In this way, the spirit world of God
rewards individuals for everything, during the hours of physical rest as well.
There are
many devout human beings – I say this in general – who have some kind of
illness. They pray to God to give them the strength to recover or to endure
their illness. Here, too, there is a certain possibility that during their
hours of sleep such beings will be taken by angels – I say explicitly by angels
– to a place where they can be blessed and recover. The spirit in and of itself
is not sick: the body that it has left behind is sick. But the spirit soaks up
the power of recovery into itself and passes it on to the earthly body. By way
of a good sleep, recovery can come about.
The spirit
world of God knows everyone’s hour of death. If a human being has an illness,
and one sees that this illness must pass by, the divine world can say, “We will
give them back their health.” It will take its particular rhythm before the
body is again capable of absorbing the power passed on to it by the soul, but
true healing can thus come from the spirit and is thereby accelerated.
Elsewhere, if
one sees that the hour has come for someone to pass over to us, then this
support no longer has to be given. To you it appears somewhat harsh to stop
helping a human being, but for us it is entirely different. We consider it a
greater help when we can draw them over to us, because we believe we have just
as many possibilities for their ascent. If a human being has already reached a
certain level of development and a certain maturity in life, we would like to
say, “With us, you will find the time in which you can fully mature, and we
will accelerate this remaining time of maturation for you.”
One can say
this about certain beings, but never generalize, because many can only
accelerate their ascent by living as a human being on earth, sometimes having
to go through a difficult life. This is because they are not mature within and
have not yet become worthy of receiving this special treatment, this divine
devotion from a spirit of God. And so, each human life will follow the path it
needs to take.
You can see
that the spiritual world has wonderfully arranged everything in all details. It
has something to give to everyone who has laid their body down to sleep. The
more a human being is able to work for the divine realm, the more the divine
realm will approach them and make them happy in life.
There is
endlessly much to explain about all this, and I would still like to tell you
something quite essential: namely, in what other way a spirit now outside the
body can be active, so that they overcome space and time. I will try to give
you an example of this.
If a human
being has relatives far away, let us say across the seas – be it a brother or
perhaps father and mother – and they would like to give them a message in
spirit, they then have the possibility of doing so. This possibility is given
when certain uniform threads are tied together or when a reciprocal mediumship
exists. Perhaps it does not even need to be a reciprocal mediumship – just a
one-sided mediumship may already suffice.
Before I
explain this further, I would like to point out that this occurs particularly
with those whose relatives are located far away. They have the desire to visit
them. During sleep, they approach them and, as far as is possible, talk with
them. They try to make themselves noticeable, although this is seldom
perceived. But they are interested in them and want to know how father and
mother, brother or sister are faring. They take an interest in the events, in
the happiness or misfortune of those living so far away.
The spirit
of such a human being feels compelled to seek out his relatives because he is
linked to them by the bond of kinship. This band of od between him and the
others facilitates the way for him, so to speak. You should, therefore, never
think that your loved ones living somewhere far away would not care about you.
Indeed, if it is possible, they do so. They will visit you if they have a
certain longing for you. Even if you do not feel it, they are around you at a
certain hour. That it can happen in this way is a joy for you. This bond, this
od-band, remains in existence until the life-band or the silver cord is
severed. This od-band is then undone as well.
Now, you
may also have heard of someone having had a special experience, in which they
very clearly saw and heard one of their relatives in front of them in a dream,
or perhaps while dozing. Maybe they were given a message. This can happen if
someone would like to bid farewell to someone else by saying, “Tomorrow I will
die; I will enter the spiritual world.” They may even be able to specify the
time when they will leave the earthly world.
Someone who
has such an experience, who lives far away from their relative, is usually
unsure, “Did I dream, or is it reality?” They impatiently wait for some news,
or try themselves to get in contact with the person concerned. Eventually, it
comes to the point that one receives a message and learns that the person
concerned died at the time they announced, or at the time in which they
appeared to the other in sleep or in a doze.
Many people
are puzzled by this and they cannot explain it. To be sure, those who are
acquainted with the spiritual laws know that the spirit-body can step out and
overcome space in order to appear in another place quickly. But there are so
many human beings who do not understand this, and they cannot find an answer. I
will try, therefore, to give you more detailed explanations about it.
I would
like to point out that when a spirit being visits a distant relative and would
like to stand in front of them and say, “See, I am here, I have a message,” –
perhaps even a joyful message – that this cannot happen simply by chance. Just
as you have to take certain measures if you want to pass on a message to
someone, these beings also have to take particular steps when they wish to do
the same in spirit. To this end, they must come into contact with their
brothers and sisters, with holy spirit messengers.
For one,
they must work out the time, because when it is daytime here, it may be night
in another place. If it is daytime where the person concerned lives – at the
time when their spirit wants to step out in order to appear to their brother or
sister in a faraway land – this has to be taken into consideration. Thus, one
accounts for the differing times and calculates when it is night in the distant
country. Furthermore, one will try to choose a time when a certain quiet
prevails. This quiet time is usually around or after midnight, because that is
when the busy activity of life ceases. Many obstacles are then cleared away,
and there is a calmer vibration. It is possible to perform such an appearance
during this time. However, when an individual being expresses this wish, they
will hardly be able to accomplish it by themselves; the assistance of others is
required.
This is
especially so as, if it is daytime here, the human being concerned may be
engaged in some activity when the spirit has to release itself from the body
for the intended encounter. With the help of the spirit world, one will watch
over this human being who is tied to their spirit via the band and choose the
best moment in which it is possible to let their spirit step out. This may
happen if they are performing a task for which, and I emphasize this, they do
not require the highest effort of their thought and will – when they are
relaxed. This may take place when they are thinking of nothing and performing
their task quite mechanically.
This will
not take up much time either, because in spirit it is possible to accomplish
this within a short period of time. The spirit can overcome great distances in
a very short period of time, and it is possible for the spirit of the human
being concerned to then step out whilst they are awake, in order to manifest
themselves in another place. Thereafter, they will be pulled back as quickly as
possible, and the human being performing their task will know nothing of what
has happened. They will only be able to perceive and sense this experience if
they are mediumistic to a high degree. These are, however, very rare cases.
Sometimes
people ask each other, “How is it possible that one can sustain such a
connection in this way, perceptible even far across the seas?” It is possible
to come into contact with one another in the way that I have described, but
only when the holy spirit world of God takes an interest in it and gives its
permission. Of course, when I speak of the holy spirit world of God, of the
possibilities it has to convey such an experience to its beloved brothers and
sisters, it is also possible, in contrast, that the lower spirit world
accomplishes something in a similar way. I say explicitly: it achieves such
manifestations in a similar way. It will do it in its own way with the help of
a human spirit.
I would
like to leave this to one side and just make clear to you how wonderfully and
gloriously this entire world, this entire human family, is joined together:
how, on the one hand, one depends on one another; how, on the other hand, one
is connected with one another in spirit; how, in spirit during sleep, one can
pursue a wonderful higher task and perform it with satisfaction.
One day,
when one returns from earth to the spiritual realm, the silver cord will be
undone. One will not immediately have knowledge of all this guidance and these
occurrences – I would like to make this quite clear. Were it not so, these
encounters with the high spirit world of God [with the angels of justice] would
be unnecessary. They would not have to call someone to account and accuse them
of their misdeeds if these earlier conversations were remembered.
Through
this change, resulting from the severing of the band that connects the earthly
body to the soul, these experiences will also be hidden for a certain time.
They will remain obscure for as long as it takes the spirit being to find their
way in the new world, to familiarize themselves with the laws, to obey the laws
of God, and to become obediently disposed toward the angels of God. The
returned soul has to recognize that it is not just a question of expressing
one’s God-given free will in every respect; rather, one has to be willing to
accept the instructions that come from higher up, without considering and
questioning them for a long time, so that one comes to the realization, “What
is communicated to me from above is correct,” and acts accordingly.
Because,
for quite some time, not every being grasps this, even when they have entered
our world and know that they are under God’s sovereignty. They are still
subject to a certain compulsion and cannot yet act freely, in the way that they
should; rather, the being still wants to give expression to the same way of
life. They will still exhibit the same bad habits that they had as a human
being. This is how it is when a being comes to us. They should, however, be
free – free from all burdens. One must free oneself already on earth, so that
one is really able to experience and delight in this new world that one
encounters. One should not be full of questions, but acknowledge:
“Truly, I
am under the sovereignty of God,
and I wish
to work under it.
I wish to
do everything that is commanded of me,
because the
word of God shall be the highest word,
and I wish
to bring it to fulfillment.”
It is not
always easy… For you, because you have this or that insight, it seems to be
easy. But, when you one day come over to us, much will pass by before you, and
much that was once important to you in life will now quite suddenly be
forgotten. And what, here on earth, you intended to tell us and express,
thinking, “When the time comes, when I meet the spirit of God, I will say
this,” by then you can no longer say it; by then you will have forgotten it.
That is
why, dear brothers and sisters, it is good when one tries to draw as much
strength as possible from the meditations. If you would like to come closer to
us, you should seek the quiet, because the quiet brings you much balm, much
healing. In this quiet, you can manage to detach yourself from earthly matters
to a certain extent. It is emphasized time and again: try to move away from the
earth, and wander in spirit. When you are all by yourself and have the will to
do what is right and to draw close to God, then all those beings who are
engaged with you – be it during your time of work or when your body rests and
you pursue your spiritual activities – will draw close to you. During this
hour, these holy messengers will try to stay close to you, even if only
temporarily, for a short while. This is because it is not possible for them to
constantly watch over you without interruption. They will go to other human
beings, but will return to you again. And when they hear that you go into the
quiet, wishing to make a connection with them, then one who stands by your side
will pass on the message that they should come to be your guest and reside with
you. They then want to give you joy, they want to strengthen you in body and
soul, they want to uplift and guide you toward heavenly glory. In order for
this to happen, some of you should meditate more often.
You often
seek the quiet to get to know the right path, to hear an answer. And so, the
spirits of God speak to your spirit. During this time, they inspire you,
because the answer does not come from the walls; rather, the spirit beings want
to give you the answer. If you have the right connection with them, your faithful
friends will stand by your side during this hour and give you what you need.
They guide and support you, bringing you a medicine that is not just useful for
your soul, but that also lets your body recover.
That is why
our greeting to you is: recover in body and soul. If you are connected with us,
holy spirits can draw close to you, and you will be freed from your complaints.
You shall find the right path in life with our support.
I have
perhaps strained your thinking more than usual in this hour. It is important
that, in this way, one correctly knows, “What happens to my spirit?” I would,
however, like to caution those people who say, “I must now go to bed as quickly
as possible, because my spirit has to go about its task.” Do not do this. Dear
brothers and sisters, we are not dependent on minutes. Do not be fanatical, do
not do this. I tell you: five minutes of deep sleep gives you enough spiritual
strength.
To be sure,
I emphasized that it is healthy for the body to rest properly. By these five minutes
I mean: when the spirit can move to divine regions for just five minutes, then
it has already fulfilled its task. Therefore, entrust everything to the holy
spirit world of God, and do not become fanatical. You do not have to go to
sleep any earlier because of it, you can keep your orderly rhythm – that is all
right. But, do not become overzealous in this respect, because no human being
can command that they want to do this or that during the time in which their
body rests. The spirit world of God will decide upon this, because it can also
say, “Today we will bind you to your bed. We do not need you in the spirit
world – you do not need to gain insight. Nor do you need to wander around the
earthly realm. Just stay nice and close to your body.”
----
norsk google- oversatt uten gj.syn, retting:
fra
https://glz.org/en/spiritual-world-online/issues/dirDesc?fcid=72#glz-modal
Lene, 19. september 1962
I løpet av hviletimene er den menneskelige ånd i stand til å frigjøre seg fra den jordiske kroppen og har da ulike muligheter for åndelig opplevelse. Avhengig av deres utviklingsnivå og interesser, kan den menneskelige ånd besøke jordiske regioner eller regioner i det hinsides i løpet av søvntimene. De kan motta instruksjoner eller utføre forskjellige oppgaver. De kan også bli veiledet av Guds ånder og finne bedring og styrke.
Lene: Gud velsigne deg. Kjære brødre og søstre, en god og uforstyrret søvn er nødvendig for ethvert menneske. Har man sovet godt er man styrket og uthvilt. Under et menneskes søvn finner ulike prosesser sted. Jeg skal nå prøve å gi deg noen forklaringer. Man kan også meditere over dette – man kan få svar på ulike spørsmål under meditasjon.
Kjære brødre og søstre, la oss først se på et menneske hvis kropp ikke er sunn og hvis tenkning ikke er uavhengig – et menneske som er tynget av karma, uttrykt i henhold til åndelig språk. Hva skjer med en slik menneskelig ånd under søvn?
Når denne personen går i dvale og hans ånd er frigjort fra kroppen, vil han kunne gå inn i områdene han kom fra. Der kan han prøve å utdanne seg videre, noe som betyr at han selv må sørge for at han blir tatt vare på og kanskje gitt hjelp – kanskje...
På den annen side vil man observere aktivitetene til et slikt menneske. Tross alt er han ikke helt frisk. Men det den åndelige verden tar i betraktning er om han er av god eller dårlig vilje og hvordan han kommer overens med sine medmennesker. Hvis noen er ondsinnet som følge av sin situasjon, vil de bli gitt en helt annen veiledning i ånden enn noen som er godhjertet og av god vilje.
En ånd som handler ondsinnet gjennom sin jordiske kropp, vil bli observert om natten av en Guds ånd når han har løsnet seg fra kroppen sin og bare forblir forbundet med den via livbåndet eller sølvsnoren. Faktisk blir et slikt vesen veldig ofte oppsøkt. Et menneske som handler på en så ond måte kan ikke forvente noen trøst i det daglige livet fra en slik Guds ånd hvis oppmerksomhet han har. Snarere minner de ham på å være tolerant og å overvinne det onde. De vil vise ham de nøyaktige grensene som hans menneskelige ånd kan bevege seg innenfor, i løpet av den tiden kroppen hviler.
Han kan ikke bevege seg fritt blant mennesker, kanskje forårsake skade her og der, og han får heller ikke være aktiv på denne måten innenfor sine åndelige områder; snarere våker en Guds ånd over ham. De trenger ikke konstant å stå over eller ved siden av ham, men en slik menneskelig ånd er under konstant tilsyn, for å si det sånn.
Man ønsker å ydmyke en slik ånd som har fått muligheten til å gå inn i et nytt menneskeliv for å slippe noe av byrden sin slik at han på jorden klarerer noe av gjelden sin. Ånden som nå ser sin syke kropp under søvn er slett ikke fornøyd med den, og han er heller ikke begeistret for disse restriksjonene. Hvis han har en ondsinnet natur, er han like misfornøyd i ånden og kan forårsake ugagn i sin misnøye.
Imidlertid vil man forhindre dette ved å observere ham nøye, og hvis han er virkelig ondsinnet, vil man til og med utestenge ham i disse timene, slik at ingenting urettferdig kan skje. Han fortjener derfor et så begrenset liv. Og selv om han må leve på jorden i en syk kropp, har han fortsatt et mye bedre liv enn om han ble forbudt et sted i den åndelige verden som en lidende ånd.
Mens han er i menneskekroppen, selv om han ikke kan handle selvstendig, ser han sine medmennesker og må på den ene siden akseptere hån fra dem, men på den annen side kan han også motta kjærlighet og hjelpsomhet. Dette burde være et svar for ham – at man også må gi og møte sine medmennesker med velvilje. Men hvis et slikt vesen ikke legger ondskapen sin til side, vil han bli utestengt. En slik ånd vil bare bli utløst når han blir trukket tilbake av sin jordiske kropp, det vil si når rytmen av kroppslig hvile er fullført eller når en plutselig lyd tvinger ånden tilbake til den jordiske kroppen, slik at ånd og kropp blir nok en gang forent.
Du tenker kanskje: "Hvorfor gis ikke en slik
menneskelig ånd trøst, mens andre lidende ånder gis trøst i åndeverdenen?"
Jeg må derfor fortelle deg følgende: Det kan skje at han nå og da i løpet av
sitt jordiske liv får en trøstende Guds ånd som prøver å gi ham trøst. Denne
trøsten deles imidlertid sparsomt ut, fordi man også må gjøre seg fortjent
til denne trøsten. Man forventer ikke noe mer av ham enn at han legger
ondskapen sin til side.
Hvis noen er i stand til å gjøre dette i løpet av livet, blir disse grensene bredere, muligheten til å utvikle seg gis, og de trøstende åndene står til tjeneste, så vel som de som ønsker
å lære ham. Hvis en slik endring skjer i løpet av livet hans, vil hans åndelærere gjerne undervise ham med glede. Hans ånd vil da ha blitt like fri som en annens.
La oss nå se på et menneske som er en vantro, men som likevel er i stand til å skille klart mellom rett og galt og til og med prøver å gjøre mye godt. De kan bare ikke tro; de anerkjenner verken Gud eller Kristus, likevel lever de ikke verre enn de som tror på Gud. Hvilke muligheter har en slik person i hviletimene? Hvordan blir de mottatt?
Vel, de har også muligheten til å gå inn i visse sfærer. På jorden har de ingen tro – det vil si at troens kunnskap ikke klarer å trenge gjennom deres jordiske kropp eller komme gjennom deres tenkning. Men som ånd står de i Guds rike, og anerkjenner kraften og all dens herlighet og vet derfor: "Jeg er underlagt guddommelig styre." Ånden kan føle seg veldig trist over at de står langt fra Gud, at den jordiske glansen imponerer dem så mye, og at de verken gjenkjenner eller opplever naturens mirakel.
I løpet av den kroppslige hviletiden har et slikt vesen ulike muligheter. For det første kan de bevege seg rundt i det jordiske riket og interessere seg for dette eller hint, nemlig for ting som også interesserer dem når de er ikledd den jordiske kroppen. Så igjen kan de også utvikle en interesse for ting som ikke trenger gjennom det ytre menneskets tenkning. Dermed kan et slikt vesen forfølge sine interesser, utvikle seg deri og derved berike sin kunnskap. Guds åndeverden vil ikke hindre dem.
Det er imidlertid ikke bare jorden som gir dem muligheten til å bevege seg rundt; snarere har en slik menneskelig ånd også muligheten til å gå inn i åndenes rike, til stedet der de var før inkarnasjonen. Der kan de snakke med jevnaldrende og, avhengig av interessene, besøker de og snakker med slike vesener. I alle oppstigningssfærer er det vesener som har forskjellige interesser. Det er de som møter alt med total likegyldighet, og til tross for dette er de i samme sfære. Derfor vil man oppsøke dem man kan snakke med, og visse vennskap utvikles på denne måten.
Alle menneskelige ånder vet at de er knyttet til sin jordiske kropp av dette livsbåndet og vil komme tilbake når de trekkes tilbake av kroppen. Oppholdet i disse åndelige sfærene er derfor noen ganger veldig kort. Kanskje man bare kan se rundt i sfæren og knapt kan hilse på disse brødrene og søstrene. Det er i sin tur spesielle omstendigheter som kan forårsake dette: det kan være søvnløshet – en person kan ikke koble seg helt ut, og ånden trekkes derfor tilbake igjen og igjen. Men selv når en person bare ligger i en viss dvale og tror de ikke sover, men bare er i en avslappet tilstand, er deres åndelige kropp fortsatt i stand til å bevege seg rundt i visse jordiske områder.
Det burde være forståelig for deg at et slikt vesen som ikke kan tro som et menneske, ikke spesielt vil oppleve disse åndelige sfærene i deres prakt og skjønnhet. Guds Ånder har også til oppgave å motta disse menneskelige åndene. De bebreider dem for ikke å ha styrke til å la troen deres trenge gjennom. De prøver å vise dem veien til tro ved å forklare hvordan de bør leve og hvilke veier de bør gå. De forteller dem om Guds frelsesplan og orden. Faktisk oppfordrer de sterkt til disse vesenene i det hyggelige håp om at det vil være effektivt. Det kan også skje at det gjennom denne åndelige støtten skjer en forandring hos et individ i løpet av livet og han plutselig er i stand til å tro.
Når det gjelder en slik suksess som folk ikke var involvert i – det vil si at vedkommende ikke er overbevist om å tro av mennesker, men snarere skjedde åndelig ved at man passet på individet og prøvde å overbevise ham – så vil man gi ham muligheten til å få innsikt i de åndelige rikene på en helt annen måte. Man er veldig glad for dette og åpner stadig flere dører for ham. Åndebudbringerne vil da prøve å etablere forbindelser til dette mennesket. De vil ta vare på hans personlige liv og jobbe for ham deretter, slik at han forblir sterk i sin tro og ikke mister den igjen.
I løpet av sin hviletid vil et slikt vesen allerede høste en viss belønning i Guds rike. Han går gjennom det oppstigningsnivået han kom fra, og disse tallrike oppstigningsnivåene, som vesener kommer ut av, har forskjellige steder: vakre og mindre vakre. Jeg vil gjerne sammenligne disse med en landsby eller by, der ikke alle steder er verdig beundring. Likevel vil en slik by eller landsby helt sikkert ha et vakkert sted hvor det er veldig hyggelig å bo, kanskje fordi man kan nyte mer solskinn eller en bedre utsikt. Dermed er det også bedre steder som kan okkuperes i det hinsides.
Du kan ikke sammenligne rombegrepet her med ditt, fordi
i den åndelige verden skal dette ikke oppleves på den måten som det er med deg. I den åndelige verden vil et vesen som har oppnådd fortjeneste på den måten som er beskrevet, bli tildelt en vakrere plass innenfor sin sfære.
Du vet at i alle sfærer er det forskjellige typer arbeid. Der det er behov for gjenstander, må arbeid utføres. Utover et visst oppstigningsnivå kan man finne kunstneriske verksteder overalt.
Dermed vil en som har oppnådd fortjeneste bli ledet av et guddommelig vesen til et bedre sted i den sfæren de tilhører, hvor de får stoppe. De overskrider ikke grensene sine på lenge ennå – det er akkurat som jeg har forklart det for deg: en sfære har vakre og mindre vakre steder å tilby.
Hvis et menneske har funnet veien til troen, vil det følgelig ha en beskyttende, hjelpsom ånd i sitt menneskeliv, der han er aktiv. Man er interessert i livet hans, og i tillegg til hans skytsånder som har fulgt ham og vakt over livet hans så langt, får han nå et mer fremtredende, høyere åndevesen som en skytsengel. Dette kan nå finne sted takket være hans forvandling, fordi han har steget opp åndelig.
Denne høyere rangerte skytsengel vil da følge dette mennesket. De har større kunnskap om lovene og trenger ikke å spørre andre brødre og søstre om det er tillatt å tillate deres protesjé dette eller hint; snarere bestemmer en skytsengel med en slik status selv. Dette er ingen ydmykelse for de andre skytsåndene, fordi de selv er klassifisert etter deres rang. Det er litt av en opplevelse for en menneskelig ånd å se at han får et slikt opphøyet vesen som en følgesvenn i livet. Han blir derfor fortalt: "Dette skjer av takknemlighet."
Denne skytsengelen vil ikke bare ta seg av deres protesjé i løpet av sin aktive tid i dagliglivet; snarere står de allerede når han slår seg ned for å hvile. De vil snakke med ham – ikke om overfladiske ting, men om meningsfulle og nyttige ting. De vil da veilede sin protesjé i den åndelige verden, i sfæren han kom fra, fordi han ikke kan passere utover sin sfære. Men for sin instruksjon kan han gå inn i andre sfærer som er under hans egen, men hvor han kan lære mye.
På denne måten engasjerer en Guds ånd seg med et menneske. De engasjerer seg også av og til i ting som mennesket må oppfylle i løpet av dagen eller som det tenker på. En Guds ånd som følger et slikt menneske har muligheten til å knytte en tettere forbindelse med ham. De kan vise ham noe tydelig under søvnen, noe som betyr at dette mennesket så drømmer, som du kaller det. Guds engel kan gi ham symbolske bilder i en drøm. Generelt vil de ikke snakke til ham på menneskelig språk; dette skjer bare når det må og når forbindelsen med den veiledende ånden er knyttet til en slik grad, når vibrasjonene er så godt regulert, at de tydelig kan si til sin protesjé: «Du bør gjøre dette og du må la det være. ” Dette skjer nå og da i unntak, men man gir generelt symbolske bilder.
Når et menneske søker det stille og mediterer, kan de noen ganger virkelig høre svaret og hva som menes med det. Jeg vil imidlertid understreke at en god ånd aldri vil skremme et menneske med noen symbolske bilder eller med noen ord. En god ånd vil sørge for at det er et sterkt skille mellom kroppen og den menneskelige ånden nå utenfor kroppen. Kroppen, som fortsatt er knyttet til ånden, kan være i stand til å motta noe veldig skyggefullt fra opplevelsen. Det kan være ulike skygger i en form som forårsaker forvirring, slik at mennesket ikke kan forklare disse bildene og drømmene tydelig. Man skal da ikke tillegge dem noen mening i det hele tatt. Men når Guds åndeverden ønsker å gjøre noe klart synlig for en person, vet den midlene og måtene å gjøre det på. Jeg kommer tilbake til dette senere.
Jeg har nå fortalt deg om utviklingen av en belastet ånd og de begrensede mulighetene for hans handlinger. Jeg snakket også om en menneskelig ånds avgang fra kroppen under søvn og hvordan et vantro menneske kom til tro gjennom påvirkning fra en høytstående ånd. Jeg beskrev for deg hvordan den åndelige verden viser sin takknemlighet mot ham. Alt dette er bare små utdrag fra de umåtelig varierte opplevelsene i menneskers søvnliv.
La oss også nå betrakte et virkelig fromt menneske som utfører gode gjerninger. Han kan ikke nødvendigvis ha kommet inn i menneskelivet fra en særlig stor åndelig høyde, men i løpet av sitt liv på jorden klarte han å få denne innsikten og ble en god og edel kristen.
Når denne menneskelige ånden har frigjort seg fra kroppen, vil han også bli ledet til åndelige områder. Men han kan ennå ikke overskride sin plass heller - han vil stoppe på stedet han kom fra. Men når bandet er kuttet, trenger han ikke lenger å returnere til samme sted, fordi
e han er i stand til å stige videre. Guds åndeverden ønsker jo ikke at et slikt menneske som har bevist seg skal vende tilbake til en lavere sfære; snarere står den hjelpsomt ved hans side. Den har så mange muligheter til å veilede og lære denne menneskelige ånden. Faktisk trenger han også veiledning og instruksjon mens hans jordiske kropp hviler. Avhengig av hans sinn, vil en slik menneskelig ånd utøve en aktivitet som gir ham spesiell glede.
I denne sammenhengen må man vite at overalt, enten det er på jorden eller i oppstigningssfærer, kan høyt humør ha sine boliger. Hvis man har stilt seg selv i tjeneste for det guddommelige, så passer en Guds ånd etter et så edelt menneske og leder sin ånd til disse mer behagelige stedene under søvnen. Han kan bli ført til et hus hvor Guds ånder bor, fordi de også har sine boliger i de lavere oppstigningsnivåene. Jeg vil imidlertid gjøre dette klart: det er ikke deres faste hjem, men de har et hjem på en vakker beliggenhet i den sfæren. I dette huset kommer de guddommelige budbringere sammen og snakker om ting. Fra dette stedet drar de så videre til sine brødre og søstre, og av og til har de også muligheten til å ta en av sine brødre eller søstre inn i hjemmet sitt. Fordi, jeg gjentar, selv når et menneske gjør gode gjerninger i løpet av livet, kan hans ånd ikke gå utover sine grenser i løpet av søvnen, men må vente til bandet er kuttet. Men allerede før dette vil en Guds ånd bringe en menneskelig ånd til vakrere steder for hans glede, og derfor leder de ham i de åndelige sfærer til de stedene hvor Guds ånder bor. Han kan da snakke om ting med dem, han kan jobbe for dem, han vil bli inkludert i deres liga, for å si det sånn.
Omgitt av slike strålende Guds ånder føler han seg lykkelig. Han vil lære mye fordi, avhengig av hans utvikling og prestasjoner, vil de fortelle ham mer om den guddommelige verden. En slik menneskeånd vil derfor få innsikt i en vakrere og bedre verden.
Noen ganger er det slik at en menneskelig ånd allerede befinner seg i selskap med en virkelig vakker engel og i praktfulle omgivelser, mens han faktisk ikke har gått utenfor sine grenser. Dermed hadde han ikke en opplevelse av et høyeste nivå, men gjennom denne veiledningen hendte det at en himmelsk budbringer tok ham med til deres hjem som ligger på et lavere nivå, hvor denne Guds ånd midlertidig oppholder seg for å utføre deres oppgave. På denne måten belønner Guds åndeverden individer for alt, også i timene med fysisk hvile.
Det er mange fromme mennesker – jeg sier dette generelt – som har en eller annen form for sykdom. De ber til Gud om å gi dem styrke til å bli frisk eller tåle sykdommen. Også her er det en viss mulighet for at i løpet av deres søvntimer vil slike vesener bli ført av engler – jeg sier eksplisitt av engler – til et sted hvor de kan bli velsignet og komme seg. Ånden i seg selv er ikke syk: kroppen den har etterlatt seg er syk. Men ånden suger opp kraften til gjenoppretting i seg selv og gir den videre til den jordiske kroppen. Ved hjelp av en god søvn kan restitusjon komme i stand.
Guds åndeverden kjenner alles dødstime. Hvis et menneske har en sykdom, og man ser at denne sykdommen må gå forbi, kan den guddommelige verden si: "Vi vil gi dem tilbake helsen deres." Det vil ta sin spesielle rytme før kroppen igjen er i stand til å absorbere kraften som blir overført til den av sjelen, men sann helbredelse kan dermed komme fra ånden og blir dermed akselerert.
Andre steder, hvis man ser at timen er kommet for at noen skal gå over til oss, så trenger man ikke lenger gi denne støtten. For deg virker det noe hardt å slutte å hjelpe et menneske, men for oss er det helt annerledes. Vi anser det som en større hjelp når vi kan trekke dem over til oss, fordi vi tror vi har like mange muligheter for deres oppstigning. Hvis et menneske allerede har nådd et visst utviklingsnivå og en viss modenhet i livet, vil vi gjerne si: «Hos oss vil du finne tiden du kan modnes fullt ut, og vi vil fremskynde denne gjenværende modningstiden for deg."
Man kan si dette om visse vesener, men aldri generalisere, fordi mange kan bare akselerere sin oppstigning ved å leve som et menneske på jorden, noen ganger å måtte gå gjennom et vanskelig liv. Dette er fordi de ikke er modne innenfor og ennå ikke har blitt verdige til å motta denne spesielle behandlingen, denne guddommelige hengivenheten fra en Guds ånd. Og så vil hvert menneskeliv følge veien det må ta.
Du kan se at den åndelige verden har fantastisk ordnet alt i alle detaljer. Den har noe å gi til alle som har lagt kroppen ned for å sove. Jo mer et menneske er i stand til å arbeide for det guddommelige riket, jo mer vil det guddommelige rike nærme seg dem og gjøre dem lykkelige i livet.
Det er uendelig mye å forklare om alt dette, og jeg ville fortsatt
liker å fortelle deg noe ganske vesentlig: nemlig på hvilken annen måte en ånd nå utenfor kroppen kan være aktiv, slik at de overvinner rom og tid. Jeg skal prøve å gi deg et eksempel på dette.
Hvis et menneske har slektninger langt unna, la oss si over havet – det være seg en bror eller kanskje far og mor – og de gjerne vil gi dem et budskap i ånden, har de muligheten til det. Denne muligheten gis når visse ensartede tråder bindes sammen eller når det eksisterer et gjensidig mediumskap. Kanskje det ikke engang trenger å være et gjensidig mediumskap – bare et ensidig mediumskap kan allerede være tilstrekkelig.
Før jeg forklarer dette nærmere, vil jeg påpeke at dette skjer spesielt med de som har slektninger langt unna. De har lyst til å besøke dem. Under søvnen nærmer de seg dem og snakker med dem så langt det er mulig. De prøver å gjøre seg bemerkelsesverdige, selv om dette sjelden blir oppfattet. Men de er interessert i dem og vil vite hvordan far og mor, bror eller søster har det. De interesserer seg for hendelsene, i lykken eller ulykken til de som bor så langt unna.
Ånden til et slikt menneske føler seg tvunget til å oppsøke sine slektninger fordi han er knyttet til dem av slektskapsbåndet. Dette bandet av od mellom ham og de andre letter veien for ham, for å si det sånn. Du bør derfor aldri tro at dine kjære som bor et sted langt unna ikke bryr seg om deg. Faktisk, hvis det er mulig, gjør de det. De vil besøke deg hvis de har en viss lengsel etter deg. Selv om du ikke føler det, er de rundt deg på et bestemt tidspunkt. At det kan skje på denne måten er en glede for deg. Dette båndet, dette od-båndet, forblir i eksistens til livbåndet eller sølvsnoren er kuttet. Dette od-bandet blir da også angret.
Nå har du kanskje også hørt om noen som har hatt en spesiell opplevelse, der de veldig tydelig så og hørte en av sine slektninger foran seg i en drøm, eller kanskje mens de slumret. Kanskje de fikk en melding. Dette kan skje hvis noen ønsker å ta farvel med noen andre ved å si: «I morgen dør jeg; Jeg vil gå inn i den åndelige verden.» De kan til og med spesifisere tidspunktet når de vil forlate den jordiske verden.
Noen som har en slik opplevelse, som bor langt unna sin slektning, er vanligvis usikker: "Drømte jeg, eller er det virkelighet?" De venter utålmodig på noen nyheter, eller prøver selv å komme i kontakt med vedkommende. Etter hvert kommer det til at man mottar en melding og får vite at vedkommende døde på det tidspunktet de kunngjorde, eller på tidspunktet da de viste seg for den andre i søvne eller i døs.
Mange mennesker er forundret over dette, og de kan ikke forklare det. For å være sikker, de som er kjent med de åndelige lovene vet at åndskroppen kan tre ut og overvinne rommet for raskt å dukke opp et annet sted. Men det er så mange mennesker som ikke forstår dette, og de kan ikke finne et svar. Jeg vil derfor prøve å gi deg mer detaljerte forklaringer om det.
Jeg vil påpeke at når et åndsvesen besøker en fjern slektning og ønsker å stå foran dem og si: "Se, jeg er her, jeg har en melding," - kanskje til og med en gledelig beskjed - at dette ikke kan skje ved en tilfeldighet. Akkurat som du må ta visse tiltak hvis du ønsker å videreformidle et budskap til noen, må disse vesenene også ta spesielle skritt når de ønsker å gjøre det samme i ånden. For dette formål må de komme i kontakt med sine brødre og søstre, med hellige ånds sendebud.
For det første må de regne ut tiden, for når det er dagtid her, kan det være natt et annet sted. Hvis det er dagtid der vedkommende bor – på det tidspunktet deres ånd ønsker å gå ut for å vise seg for sin bror eller søster i et fjerntliggende land – må dette tas i betraktning. Dermed tar man hensyn til de ulike tidspunktene og regner ut når det er natt i det fjerne landet. Videre vil man forsøke å velge et tidspunkt da en viss stillhet råder. Denne stille tiden er vanligvis rundt eller etter midnatt, fordi det er da livets travle aktivitet opphører. Mange hindringer blir da ryddet vekk, og det blir en roligere vibrasjon. Det er mulig å utføre et slikt utseende i løpet av denne tiden. Men når et individ uttrykker dette ønsket, vil de neppe være i stand til å oppnå det selv; det kreves hjelp fra andre.
Dette er spesielt slik at hvis det er dagtid her, kan det berørte mennesket være engasjert i en eller annen aktivitet når ånden må frigjøre seg fra kroppen for det tiltenkte møtet. Ved hjelp av åndeverdenen vil man våke over dette mennesket som er knyttet til sin ånd via bandet og velge det beste øyeblikket hvor det er mulig å la sin ånd tre ut. Dette kan skje hvis de utfører en oppgave som, og jeg understreker dette, de ikke krever den høyeste innsatsen
av deres tanker og vilje – når de er avslappet. Dette kan skje når de ikke tenker på noe og utfører oppgaven sin ganske mekanisk.
Dette vil heller ikke ta mye tid, for i ånden er det mulig å oppnå dette på kort tid. Ånden kan overvinne store avstander på svært kort tid, og det er mulig for det aktuelle menneskets ånd å tre ut mens de er våkne, for å manifestere seg et annet sted. Deretter vil de bli trukket tilbake så raskt som mulig, og mennesket som utfører oppgaven vil ikke vite noe om hva som har skjedd. De vil bare kunne oppfatte og sanse denne opplevelsen hvis de er mediumistiske i høy grad. Dette er imidlertid svært sjeldne tilfeller.
Noen ganger spør folk hverandre: "Hvordan er det mulig at man kan opprettholde en slik forbindelse på denne måten, merkbar selv langt over havet?" Det er mulig å komme i kontakt med hverandre på den måten som jeg har beskrevet, men bare når Guds hellige åndsverden interesserer seg for det og gir sin tillatelse. Selvfølgelig, når jeg snakker om Guds hellige åndeverden, om mulighetene den har til å formidle en slik opplevelse til sine elskede brødre og søstre, er det også mulig, i motsetning, at den lavere åndeverden utretter noe på en lignende måte . Jeg sier eksplisitt: den oppnår slike manifestasjoner på en lignende måte. Det vil gjøre det på sin egen måte ved hjelp av en menneskelig ånd.
Jeg vil gjerne overlate dette til den ene siden og bare gjøre det klart for deg hvor vidunderlig og herlig hele denne verden, hele denne menneskelige familie, er knyttet sammen: hvordan man på den ene siden er avhengig av hverandre; hvordan man på den annen side er forbundet med hverandre i ånden; hvordan man i ånden under søvnen kan utføre en vidunderlig høyere oppgave og utføre den med tilfredshet.
En dag, når man kommer tilbake fra jorden til det åndelige riket, vil sølvsnoren bli uløst. Man vil ikke umiddelbart ha kjennskap til all denne veiledningen og disse hendelsene – jeg vil gjerne gjøre dette helt klart. Hvis det ikke var slik, ville disse møtene med Guds høye åndeverden [med rettferdighetens engler] vært unødvendige. De ville ikke måtte stille noen til regnskap og anklage dem for deres ugjerninger hvis disse tidligere samtalene ble husket.
Gjennom denne endringen, som er et resultat av avskjæringen av båndet som forbinder den jordiske kroppen til sjelen, vil disse opplevelsene også være skjult for en viss tid. De vil forbli uklare så lenge det tar åndsvesenet å finne veien i den nye verden, gjøre seg kjent med lovene, adlyde Guds lover og bli lydig innstilt på Guds engler. Den returnerte sjelen må erkjenne at det ikke bare er et spørsmål om å uttrykke sin gudgitte frie vilje på alle måter; snarere må man være villig til å akseptere instruksjonene som kommer fra høyere opp, uten å vurdere og stille spørsmål ved dem i lang tid, slik at man kommer til erkjennelsen: "Det som er formidlet til meg ovenfra er riktig," og handler deretter. .
For på en stund har ikke alle vesener fattet dette, selv når de har kommet inn i vår verden og vet at de er under Guds suverenitet. De er fortsatt underlagt en viss tvang og kan ennå ikke handle fritt, på den måten de burde; snarere ønsker vesenet fortsatt å gi uttrykk for den samme levemåten. De vil fortsatt vise de samme dårlige vanene som de hadde som menneske. Slik er det når et vesen kommer til oss. De bør imidlertid være fri – fri for alle byrder. Man må frigjøre seg allerede på jorden, slik at man virkelig er i stand til å oppleve og glede seg over denne nye verdenen man møter. Man skal ikke være full av spørsmål, men erkjenne:
"Sannelig, jeg er under Guds suverenitet,
og jeg ønsker å jobbe under det.
Jeg ønsker å gjøre alt som er befalt av meg,
fordi Guds ord skal være det høyeste ord,
og jeg ønsker å bringe det til oppfyllelse.»
Det er ikke alltid lett... For deg, fordi du har en eller annen innsikt, ser det ut til å være lett. Men når du en dag kommer bort til oss, vil mye gå forbi deg, og mye som en gang var viktig for deg i livet vil nå ganske plutselig bli glemt. Og hva, her på jorden, har du tenkt å fortelle oss og uttrykke, og tenke, "Når tiden kommer, når jeg møter Guds ånd, vil jeg si dette," da kan du ikke lenger si det; da har du glemt det.
Derfor, kjære brødre og søstre, er det godt når man prøver å hente så mye styrke som mulig fra meditasjonene. Hvis du vil komme nærmere oss, bør du søke stillheten, for stillheten gir deg mye balsam, mye helbredelse. I denne stillheten kan du til en viss grad klare å løsrive deg fra jordiske saker. Det understrekes gang på gang: prøv å bevege deg bort fra jorden, og vandre i ånden. Når du er helt alene og har viljen til å gjøre det som er rett og til å nærme deg Gud, så er alt
vesener som er engasjert med deg – det være seg i løpet av arbeidet ditt eller når kroppen hviler og du forfølger dine åndelige aktiviteter – vil nærme seg deg. I løpet av denne timen vil disse hellige budbringere prøve å holde seg nær deg, selv om det bare er midlertidig, for en kort stund. Dette er fordi det ikke er mulig for dem å konstant våke over deg uten avbrudd. De vil gå til andre mennesker, men kommer tilbake til deg igjen. Og når de hører at du går inn i stillheten og ønsker å knytte forbindelse med dem, da vil en som står ved din side gi beskjed om at de skal komme for å være din gjest og bo hos deg. De ønsker da å gi deg glede, de ønsker å styrke deg i kropp og sjel, de ønsker å løfte og veilede deg mot himmelsk herlighet. For at dette skal skje, bør noen av dere meditere oftere.
Du søker ofte stillheten for å bli kjent med den rette veien, for å høre et svar. Og så taler Guds ånder til din ånd. I løpet av denne tiden inspirerer de deg, for svaret kommer ikke fra veggene; snarere ønsker åndevesenene å gi deg svaret. Hvis du har den rette forbindelsen med dem, vil dine trofaste venner stå ved din side i løpet av denne timen og gi deg det du trenger. De veileder og støtter deg, og gir deg en medisin som ikke bare er nyttig for sjelen din, men som også lar kroppen din komme seg.
Derfor er vår hilsen til deg: restituer deg på kropp og sjel. Hvis du er knyttet til oss, kan hellige ånder nærme seg deg, og du vil bli befridd fra dine klager. Du vil finne den rette veien i livet med vår støtte.
Jeg har kanskje anstrengt tankegangen din mer enn vanlig i denne timen. Det er viktig at man på denne måten vet riktig: "Hva skjer med ånden min?" Jeg vil imidlertid advare de menneskene som sier: "Nå må jeg legge meg så raskt som mulig, fordi ånden min må gjøre oppgaven sin." Ikke gjør dette. Kjære brødre og søstre, vi er ikke avhengige av referater. Ikke vær fanatisk, ikke gjør dette. Jeg sier deg: fem minutters dyp søvn gir deg nok åndelig styrke.
For å være sikker, la jeg vekt på at det er sunt for kroppen å hvile ordentlig. Med disse fem minuttene mener jeg: når ånden kan bevege seg til guddommelige områder i bare fem minutter, så har den allerede oppfylt sin oppgave. Betro derfor alt til Guds hellige ånds verden, og ikke bli fanatisk. Du trenger ikke legge deg tidligere på grunn av det, du kan holde din ordnede rytme – det er greit. Men, ikke bli overivrig i denne henseende, for ingen mennesker kan befale at de vil gjøre dette eller hint i den tiden kroppen hviler. Guds åndeverden vil bestemme over dette, fordi den også kan si: «I dag skal vi binde deg til sengen din. Vi trenger deg ikke i åndeverdenen – du trenger ikke å få innsikt. Du trenger heller ikke å vandre rundt i det jordiske riket. Bare hold deg god og nær kroppen din."