Krig på 200 minutter (del 1:2) foredrag av prof.Frank Aarebrot sendt på nrk tv i 9.4.2015 innhold: 1. Litt prat og en røyk før kveldens maraton 2. Koret Kalliope 3. Okkupasjonsforvirring 9. april 1940 4. Hva visste vi før vi ble hærtatt 5. Carl von Ossietzky - fredspris til en pasifist 6. Quislings statskupp pr. kringkasting 7. Hærtatt 27. april 1940 8. Fra Kongen av Nordahl Grieg 9. Narvik er fremdeles fritt 10. Røykepause og korsang 11. Tilpasning 1. januar 1941 12. Sivil motstand og kongens nei 21. april 1941 13. Kongen som samlingspunkt 14. Røde toppluer 15. Ensretting og korporatisme 8. oktober 1941 16. Legitim voldsutøvelse 20. november 1941 17. Frykten for represalier 18. Rase og kollektivisme 18. juni 1942 19. Tatere - forfulgt i Norge allerede før krigen 20. Røykepause og korsang 21. Kamp om sannheten 12. oktober 1942 22. Bombing av Holen skole på Laksevågen 23. Kvinner og hjemmeliv 20. april 1944 24. Økonomiske interesser 16. oktober 1944 25. Norsk Hydro26. Vinnere og tapere 8. mai 1945 27. Men krigen var ikke over for alle 28. Forræderiets pris - helter og skurker 29. Farmor Gunnhilds konklusjon om Hitler og hans krig Teksting - Opptak av simultanteksting innledning - intervju av Aarebrot. Det er et år siden sist. Hvilke tilbakemeldinger fikk du da? Jeg har fått tilbakemelding om at noen savnet informasjon om 40-årene. -Det tar vi igjen i år. -Du fyller hullet i kveld? Ja, til de grader. Frank Aarebrot skal på scenen snart. Her inne venter Studentersamfunnet på nytt langt foredrag fra professoren. I fjor foreleste han om Grunnloven. I dag, 75 år etter 9. april 1940, blir det forelesning om krig. Krig er drama. Begivenheter er dramatiske. Vi har en mengde folk. De dokumenterer alle de dramatiske hendelsene og har gjort kjempejobb. Jeg skal ikke gå dem i næringen. Statsviteren skal se på årsakene. Se på konsekvenser okkupasjonen hadde for samfunnet etter krigen. Men også se på hvordan samfunnsstrukturen i Norge - - reagerte på fremmedstyre. Hvordan de protesterte mot det. Alt er interessant for samfunns- og statsvitenskapen. Jeg kommer til krydre med referanser og historier fra min egen familie. Noen kommer til å savne begivenheter, vi greier ikke alt på 200 min. Vi har 11 temaer som er satt opp i nogenlunde kronologisk rekkefølge. Men de krever analytisk dybde. Og da løper tiden fra deg. Du skal stumpe røyken. Tiden løper. Stolen står klar. Kjære lærer, da går vi inn. Ja, nå har de fleste fått med seg hashtaggen til programmet. På tide å begynne å snakke om krigen, da den kom til Norge for 75 år siden. Vi har dette ikoniske bildet fra de tyske troppene - - som kommer marsjerende fra Fornebu. Hvis dere ser opp mot universitetet, ser man folk på hest. Norske politifolk som patruljerer for å se at folk ikke generer. At ikke tversgående trafikk hindrer tyskerne å komme frem. Vi kommer tilbake til dette. Det er uttrykk for forvirringen 9. april. Det vi kaller det norske demokratiet, dere kan bli forbauset over hvor - - likt det var i 30-årene i forhold til i dag. Forhandlingssystemene mellom partene i næringslivet, råvareleverandøren. Det var på plass. Vi hadde nasjonal selvstendighet. Og rettsstaten var til stede. Vi kan sammenlikne handlingsvalgene med trafikklys. Grønt lys betyr at du går inn i grunnloven og kjemper for demokrati. Rødt lys betyr at man gjør det motsatte. Med ryggen til demokratiet. Gult lys er at du løper rundt forvirret. Det kan vi illustrere. Grønnlysordene i språket er "motstand". Eller heltemot. Troskap. Sånn reagerte mange, men ikke alle. Noen reagerte omvendt. Forræderi. Angiveri. Men så har du alle de som 9. april, i hvert fall, som gikk på gult lys. Forvirring, fortvilelse, maktesløshet. Vi skal ikke lenger enn til nyhetene i dag om Aleppo eller Jemen. Eller bombingen på Gazastripen. De som blir utsatt for det, er verken terrorister eller agenter. De er alminnelige, fortvilte mennesker som utgjør flertallet. Det hadde ikke vært krig på over 100 år. Da blir folk forvirret. Jeg tror krigslyrikkene fra radikale 70-årene regnes som forblommet. De gamle lyrikerne illustrerer stemningen, som i dette diktet. "De hadde ikke skjold, kjente ingen fare, hadde venner bare." Det er uttrykk som dikteren gir for en følelse vanlige mennesker hadde - - dette merkverdige døgnet. Hvorfor skjedde dette? Det er et av de store spørsmålene som krever en hel forelesning i seg selv. Vi samfunnsvitere og en del gode historikere har det. Du har valg mellom retrospektiv og prospektiv måte å beskrive på. Retrospektivt handler om å analyse fortidens mennesker - - i tilbakeskuelsens klare syn. Du vet hva som skjedde etterpå. Du vet nå hva som er rett og galt, det visste ikke dine forfedre. Eller du kan prøve å sette deg i tidsmaskin, reise tilbake til 9.4.40. Hva visste jeg den gangen? Hvilke grunner hadde jeg for å handle da? Mange sier at 2. verdenskrig kom til Norge 9. april 1940. Da ble Norge okkupert av tyskerne. Det er sant, men retrospektivt. For 9. april 1940 var det ikke noen verdenskrig. Frem til 9. april 1940 var angrepet på Polen en krig i Sentral-Europa. Det var krig i Asia, men det var mellom Kina og Japan. Krigen frem til vi ble okkupert, var stort sett okkupasjon på Polen. Og angrep på Russland og Finland. 2. verdenskrig ble ikke verdenskrig før Hitler angrep Russland - - og Japan angrep USA, da ble det verdenskrig på alle fronter. Det er europeisk, eller østeuropeisk krig som ble trukket nordover. Det er den prospektive måten å analysere det på. Etterpåklokskapen. Hva de burde gjøre. Det er relevant kritikk, men også veldig urettferdig. Prospektivt: Er det så enkelt? Burde de visst? Undersøkelseskommisjoner som skal undersøke hvem som valgte feil, - - de kjører i retrospektiv. Lett for etterkrigsmennesker å vurdere dem som svarte eller hvite. Som forrædere eller helter. Men i prospektivt perspektiv kommer flere gråtoner frem. Det er det riktige samfunnsvitenskapelige perspektivet. Hva er egentlig krig? Det er to svar på det. Han sier krig er politikk, men med andre midler. Det sier Clausewitz. Kan se på Nordahl Grieg. Han sier "krig er forakt for liv". Ser vi på 2. verdenskrig, siste krigshandling, resultatene - - av amerikanernes atombombe over Hiroshima, ser man forakt for liv. Og dikteren sier "fred er å skape". Vi skal ikke fortape oss i dikteres romantikk. Men både Clausewitz og Grieg har rett. Men tar også feil. Avtalen nå som de kjemper frem mellom USA og Iran, er eksempel på - - at diplomati er alternativ til å bombe iranske atomanlegg. Fred er å skape, men det skapes mye under en krig. Det skjer vanvittig teknologiutvikling under krig. Det starter med noen bedre tanks, men ender med veldig gode raketter. Tyskere og engelskmenn utviklet jetfly, amerikanerne atombomben. Etter krigen har man våpenarsenal. De som vinner krigen, - - har et annet mønster enn da Norge ble invadert. Begge har rett, men tar også feil. Hvis vi ser på den geopolitiske situasjonen i Europa, - - kan vi spørre "er det riktig av oss? Kan etterkommere - - snakke om første og andre verdens- krig? Eller om blodig periode?" Som at vi snakker om 30-årskrigen, f.eks. Hvis vi ser på det, skjedde det veldig dramatiske ting med Europa. Vi snakker om 4 år i 1. verdenskrig og 6 år med 2. verdenskrig. Men reiser du til Øst-Europa, opplever man krigssystem - - som varer nesten sammenhengende i den perioden. Tredje Balkankrig fra 1912, til en krig i 1921. Det er ikke noen dans på roser i mellomkrigstiden. Demokratiet overlever bare i Sveits og Tsjekkoslovakia. 2. verdenskrig begynner med at Hitler forsyner seg med flere land. Han reokkuperer Rhinland og det som i dag er Litauen. Han ekspanderte i 30-årene. For en tsjekker er ikke 1939 første gang tyskerne marsjerer inn. Egentlig er det fellesskap mellom det vi feiret i fjor, - - i forbindelse med 100-årsjubileet for 1. verdenskrig og 2. verdenskrig. Dette er Europa-kartet fra 1904. Den vestlige delen av Europa har samme stater som i dag stort sett. Men østlige delen består av fire imperier. Det er keisertro mennesker. Stater som holder sammen. Du kan ha flere forskjellige folk som lever side om side. Imperiet krever kun at man skal være tro mot keiseren. Man kan mene hva man vil, men være tro og lydig mot keiseren. Dette er et fremmedartet system med det moderne menneskets øyne. Versaillestraktaten, etter 1. verdenskrig. Kartet ser annerledes ut. De fire imperiene er i krig, men alle fire tapte krigen. Man tok fra dem territorier. Frankrike, England og USA var serierherrer. USA ville ikke ha delstater i Europa. Ikke England eller Frankrike heller. Det ble et tomrom, som ble fylt av det som ble nasjonalstater. Det var vekk med konge og keiser. De skulle få Tsjekkoslovakia, Ungarn, osv. De nye statene, noen er naturlige, andre veldig kunstige. De har nasjonalspråk med bindestrek. Serbo-kroatisk og tsjekkoslovakisk. Det ble korrigert av 2. verdenskrig, men også da kommunismen falt i 1990. I 2004 er det helt annerledes kart igjen. Det er ikke Tsjekkoslovakia, det er tsjekkisk og Tsjekkia. Det er slovakisk og Slovakia og serbisk i Serbia. Det er flere stater, og nå er det demokratier. De ble erstattet i diktaturer i mellomkrigstiden. Og også i Russland med bolsjevikene. Nå har demokratiet overlevd lenger i Europa, etter 1990. Resultatet er at du har fått en masse blodige kriger, men også mindre - - stater som syns å være med stabile demokratier. Krigen førte til demokrati? Det er et merkelig paradoks i tilfelle. Så enkelt er det ikke. Vi må stille spørsmålet: Ta tidsmaskinen, reis tilbake, spør: Hva visste vi fra krigsutbruddet - - 1. september 1939 da Polen ble invadert? Hva visste nordmenn flest om dette? De visste det de leste i nyhetene, i en fri presse. Vi hadde også radioer. Og var godt informert. Folk var ikke zombier uten Internett og TV. De visste at Tyskland og Russland, nazistene og kommunistene, - - hadde inngått en ikke-angrepspakt. Dette forvirret nok norske kommunister så vel som Knut Hamsun. Men det som skjedde geopolitisk, det var erklært en felles nøytral - - skandinavisk front. Vi innkalte til nordisk møte, med tre konger og Finlands president. Vi prøvde det samme. Vi tenkte vi skulle forbli nøytrale. Det gikk jo bra i 1. verdenskrig. Vi visste også at denne pakten var skumlere. Etter at tyskerne gikk inn i Polen, marsjerte russerne inn fra sin side. Da hadde Sovjetunionen også angrepet Finland. Det visste vi også. Dette førte til en voldsom sympati for finnene i det norske folk. Alle begivenhetene finner sted mellom september 1939 og april 1940. Det er det folk vet. I Vest-Europa har det ikke vært krig før. Noen saker på havet. Det var to tyske slagskip som var kommet ut i Atlanterhavet. De hadde senket noen konvoi-skip og tatt mannskapet til fange. De ble sendt mot norskeskysten. Der ble folkene forsøkt frigitt. Det tyske fangeskipet søkte nøytral norsk havn. Engelskmennene gikk inn og frigjorde folket. Det mente tyskerne var brudd på norsk nøytralitet. Norge beskyttet ikke det tyske skipet. Dette skjedde i Jøssingfjorden. Folk ble kalt jøssere. Noen sier dette er grunnen til at Hitler var sint. Men vi må se på motparten? Hva visste tyskerne? De levde i sin tidsbombe. Tyskerne hadde erfaringer fra 1. verdenskrig. Hva var de? At det ble stillingskrig. De satt i hver sin grøftekant i 4 år. Den tyske marinen spilte nesten ingen rolle. De måtte seile fra Kiel. Det var en smal kyst å komme seg ut fra. Hele den engelske kanalflåten ventet på dem utenfor. Når de endelig våget seg ut, var det et stort slag ved Jylland. Ingen vant, de humpet seg tilbake. De ble lei av å vente, marinegastene. De ble sosialister. De måtte slåss mot Russland, samtidig mot Frankrike. Sovjet var viktig fordi den fjernet trusselen tofrontskrigen. De trengte ikke være redde for det på dette tidspunktet. Så kom pakten som hjalp tyskerne til å slippe å være redde for dette. Marinefartøyene spilte ingen avgjørende rolle. Men Hitler hadde bygget masse nye slagskip. Det var kjempeseremonier på avdukingen. Det skulle være nye slag ved Jylland, de skulle komme seg ut. Men der satt Rehder, sjefen for den tyske marinen. De ville at nå skulle dette spille en rolle. Det var marinen som var pådriver for angrepet på Danmark og Norge. De ville ha havner, så de kunne få flåtene ut. De tenkte ikke på hangarskip og ubåter, eller langtrekkende sjøfly. Dette var teknologi som kom i løpet av krigen. Slagskipenes tid var over, luftkrigen ble viktig til sjøs også. Det tenkte ikke Rehder på. Han skulle ha ut flåten. Er det noe Norge tilbyr, er det kyst. Ubåtene trenger også muligheter for havner. Kjære Frank Aarebrot, tenker nok mange nå, de fikk jo havner. I Frankrike, der gikk de ut. Men de har ikke erobret Frankrike enda da de angriper Norge. De kunne ikke vite at hangarskip skulle bli viktigere, - - men de visste heller ikke at de skulle erobre Frankrike. De kunne ikke vite det, de kunne håpe det. Da var jo Norge greie å ha, om de ikke skulle klare det. Om det ble en fastlåst Vestfront som i 1. verdenskrig, var Norge viktig. Våre sjøfolk ble senket mens de fraktet mat fra USA til England, - - uten 1. verdenskrig. Lederen av ubåtvåpnene var ikke så ivrig på dette. Vi bygget bunkere, f.eks. den på Laksevåg, som tyskerne hadde. De satset jo på dette. Så den sentrale norske handelsflåten. Den hadde stort sett tjenestegjort til fordel for England under - - 1. verdenskrig, ikke for Tyskland. De tjeneste ikke mye penger på å frakte fra Jylland til Østersjøen. De tjente på den transatlantiske virksomheten. Om Norge var nøytrale, ble det samme gjort igjen. Dette er ikke nazisme, det er strategisk tenking. Jeg tror på dette med kystlinjen. Mange nevner jernmalmen i Narvik, men den var Churchill. Mange nevner jernmalmen i Narvik, men den var Churchill opptatt av. Det er ikke et nordnorsk firma, det er et svensk firma, - - som drev der oppe. De kunne eksportert fra Sverige. Marinen ville ha sitt show. Det var sterke interessekrefter i marinen - - som presset på for invasjonen av Norge og Danmark. Men 9. april var det noen som ikke ble forvirret, de viste handlekraft. De tok standpunkt med en gang. Allerede 9. april hadde vi krystallklare helter og forrædere. Andre var forvirret. Vi kan bruke røde og gule lys igjen. For det fantes erfaringer i forholdet til krigen som gjorde - - at noen kunne ta standpunkt, fordi de hadde erfart noe. Det ene var Mussolinis nye stat. Det hadde sammenheng med at mange - - i Norge, særlig ingeniører og arkitekter som var fascinert - - av Mussolini og den nye byen. Den var ikke bygget i nazistisk - - romantisk stil, men Mussolini var de som oppmuntret moderne kunst. De skulle lage en science fiction-stat. Det var en pavelig traktat som ble gitt i 1890-årene av pave Leo. Det er et antimarxistisk plakat, arbeiderne må få bedre kår, sa paven. Da må arbeidsgiver og arbeidstaker komme sammen om avtaler - - istedenfor streik og lockout. Det mener paven bra. Han gjør dette for han er opptatt av arbeidernes kår. Pavedømmet boikotter den italienske staten på dette tidspunktet. Så kommer Mussolini, han er ikke religiøs, men vil ha korporasjoner. Det kan være forskjellig fra en organisasjon, - - det er en interessegruppe du melder deg frivillig i. En korporasjon blir du tvunget inn i. Du måtte tilhøre båtbyggerlauget - - i Bergen for å lage båter osv. Det forenet pavens idé ... Ops! Den nye staten skal være basert på samarbeidsorganisasjoner, - - industrifeltet, landbruket, alle interesser skal være med med tvang. Neokorporatisme kalles det, det gikk den nye staten ut på. Quisling var mer fascinert av det enn Hitler. Men dette gjorde at en del mennesker innenfor teknologen var fascinert. Det brakte dem fort på feil side da tyskerne kom til Norge. Men Italias krig mot Abyssinia, Etiopia som det heter i dag. Et kristent, gammelt kongedømme som ble angrepet. Mange fikk sterk sympati for Etiopia og at angrepet var urettferdig. De var forhåndsprogrammert til å være mot fascisme. Ossietzky fikk jo en merkelig pris. Han var ikke særlig partipolitisk. Men han var prinsipiell pasifist. I 1931, før Hitler kom til makten, - - så hadde han fått informasjon om at Tysklands luftfartsministeriet - - bygget ut. Og pga. åpne kilder avslørte han at Tyskland brøt - - bombeflyprogrammet, det brøt Versaillestraktaten. Han ble da satt i fengsel for det. I samme artikkel kalte han soldater - - for mordere, men det ble han frikjent for. Men han kunne ikke avsløre at de brøt Versaillestraktaten. Han fikk fæl behandling i fengsel. Derfor fikk han fredsprisen. Fordi han var pasifist. Hamsun raste da mot Nobelkomiteen. De ledende politikerne i Norge ble redd for å skade handelen med - - Tyskland, og tidligere statsminister Mowinckel trakk seg - - for at komiteen ikke skulle oppfattes som politisk. Regjeringen, som var sosialdemokratisk, beordret kongen - - til å ikke være til stede under tildelingen. Da ble det også en tom stol under utdelingen. Ossietzky døde ikke lenge etter av tuberkulose. Men selv om vi var uenige med politikken de stod for i det landet. Minner det dere om noe? Men de tysksinnede ... Tysk var viktigere fremmedspråk - - da jeg gikk på skolen, tysk var det viktigste moderne språket på skolen. Folk var oppmerksomme på Tyskland. Også England, men folk - - var tysklandvennlige og englandsvennlige. Hamsun var tyskvennlig, og de reagerte mot Ossietzky. De engelskvennlige reagerte for. Undset og Hamsun på hver sin side. Dette var en sak som var en psykologisk forberedelse - - som gjorde det mulig å ta stilling fort da tyskerne kom til Norge. OL var tildelt Tyskland før Hitler kom til makten. De ville ikke blande sport og politikk. Vi må ha leker i Sotsji og Beijing og også i Berlin i 1936. En fordel Hitler hadde var at propagandaministeren han hadde, - - Joseph Goebbels, som fikk alle jødeskrifter fjernet. Man beholdt hakekors, men jødene fikk pen behandling. Man hadde til og med en jøde på det tyske laget. En kvinne som vant sølv i fekting, og som feiret med Hitler-hilsen. Hun flyktet til USA og overlevde krigen og ble statsborger der. Goebbels gjorde det for å demonstrere at det var falsk propaganda - - den motstanden mot jødene, se hvor snille og pene vi er. Mange falt for det. Aftenposten skrev at det var bra togene gikk i rute - - i Tyskland. Andre reagerte ikke så positivt. Mange mente vi burde boikotte lekene. Og når det kom ønske fra - - den tyske OL-komiteen om å vise Hitler-hilsen på olympiastadion, - - så ble det en kontrovers. Svenskene gjorde det. Men så hadde vi Jesse Owens, som vant flere gull. Her ser vi Owens hilser Hitler med amerikansk honnør. Sølvvinneren fra Tyskland gjør pliktskyldig Hitler-hilsen. Den tredje står bare og nyter seremonien. Dette forteller hvordan dette i Garmisch-Partenkirchen var ... Hele diskusjonen om å hilse eller ikke, boikotte OL ... Det ga folk mulighet til å ta stilling for eller imot regimet. Den eneste medaljen som bestod i vinter-OL, var ishockeymedaljen. For nordmennene i Berlin i 1936 var det bronsekampen som gjaldt. Venstreorienterte kjempet for Spania. Kommunister og sosialdemokrater - - i den republikanske koalisjonsregjeringen. Francos tropper. De lovlig valgte ba Frankrike og England om støtte. De fikk nei, de måtte ikke sende våpen, det var ikke riktig. Det er farlig å sende våpen. Det har overtoner i dag også, kanskje. Da var de vestelige demokratiene opptatt av å ikke sende våpen. Men folk som anarkister og kommunister sloss i brigadene der. Mange av dem var nordmenn. En av dem var Nordahl Grieg, korrespondent. Menneskene som kom der, var foreslått at de skulle miste statsborgerskapet. Skal ikke trekke analogier her ... Det var en alvorlig sak. Kritikken var tung fra den borgerlige pressen. Men venstreside-folkene som slåss i Spania, - - var programmert til å stå imot tyskerne da de kom til Norge. Vi fikk Moskva-prosessen samtidig. Stalin drepte revolusjonære - - fra Lenins tid. Gode kommunister ble dømt og henrettet. En del folk på venstresiden syntes dette var for galt. Mens andre kommunister mente at stalin hadde rett, og støttet ham. De mindre moskvatro kommunistene og sosialistene osv. Skrekken for bolsjevismen kom, Stalin fremsto som en person-kult. Det var kun Stalin det var snakk om. Men da en av hans motstandere - - kom til Norge og søkte asyl, fikk han det ikke. Vi var redde for at Stalin skulle bli sinte på oss. Sendte ham til Mexico. Mangel på mot, det er ikke noe nytt i Norge. Vinterkrigen i Finland. Max Manus sloss side om side med fremtidige nazister. Nå sendte høyresiden krigere. Ikke bare dem, folk som sto nær Nasjonal Samling. Motivene til vinterkrigen i Finland, handler om støtte til småstater. Og nordismen, at nordiske folk skal stå sammen mot inntrengere. Og anti-bolsjeviker, som vil slåss mot kommunismen. Hadde kamptrente folk fra spanske borgerkrigen og vinterkrigen - - som havnet både på venstre- og høyresiden. Både som forrædere og nasjonalhelter etterpå. Vi skal gjennom noen temaer nogenlunde kronologisk. Prosessene er umulig å tidfeste. Vi snakker om å være hærtatt, og så tilpasningen, - - så om sivile motstanden, og så om ... Ensrettingen. Korporatismen. Forsøkenen på å realisere Mussolinis nye stat - - i Norge. Og så voldutøvelse. Så om propaganda. Hjemmeliv, og så økonomiske interesser. Svartebørsen brukes. Og vinnere og tapere til slutt. Hva skal til for å være det? La oss ta den første ideen om hærtagelsen. Dette er fra mitt nabolag. Der Inndalsveien slutter. Dette er morgenen 9. april. Norske tropper har mobiliseringsordre. Den kom per post. Fra regjeringen. De har funnet frem uniformen og geværet sitt. Og gått til møtestedet. En lastebil venter på dem. De skal antakeligvis kjøres til Ulven leir. Bildet viser ikke det min far forteller. Jeg bodde på denne siden av veien som bilens lykter peker mot. Nye hus var bygget. Folk fikk bygge hus. Der vokste jeg opp. På andre siden av gaten var det mange fabrikker. Kl. 8 var det en av offiserene som bestemte at det var lurt - - å sette opp mitraljøsestilling akkurat der. Med sandsekker. Der skulle menn skyte ned gaten for å hindre tyskere å komme. De gjorde ikke regning med bergensernes nysgjerrighet. Det strømmet familiefedre forbi, med frakk og hatt og veske. Der sto menn ved sandsekker. Alle spurte: Hva skal dere? Faren min så at det sto en haug med folk og lurte på hva som skjer. De kunne ikke ta livet av familiefedrene som var nysgjerrige. Det er merkelige ting - ikke bare nordmenn er forvirret. Min onkel skal mobiliseres på Voss. Han skal ta toget. Han tar uniform på og geværet over skuldrene. Der står tysk skiltvakt. Han gjør honnør. Tyskeren også. Og så går han på toget. Det var en svær razzia i frimurerlosjen. En annen ting: Dette er Hotel Continental i Oslo. Theatercaféen er den bedre kjent som. Det er et viktig og merkelig bygg 9. april 1940. I kvartalet, bak hotellet, ligger pianofabrikk. I bakgården der ligger NRKs studioer. Kvelden 8. april sjekker to mann inn på hotellet. Den ene er Nordahl Grieg. Han skal til Oslo til tannlegen. Den andre heter Vidkun Quisling. Han bor i Oslo. Men han velger av en eller annen grunn å overnatte på hotellet. I gatene utenfor deler NS-folk ut flyvesedler 8. mai. At man kan risikere å bli angrepet, og det skyldes de andre partiene. Det er før det tyske angrepet. Begge går til sengs. Grieg snakker med en venninne dagen etter. Så kommer en tysker inn og spør om "herr Quisling er til bords". Grieg går til tannlegen. Mens han får behandling, ser han tyskere marsjere. Han sier "tyskerne er kommet!". Nordahl Grieg søker et sted å verve seg med en gang. Noen sier Quislings statskupp skjedde uten tyskernes vilje. At det var forbindelser i Tyskland, virker rart at Quisling - - sjekker inn på hotellet. Og kl. 19.30 gjennomfører han - - historiens første statskupp på radioen. At regjeringen er avsatt. Og at han danner ny regjering. Han sitter i studio hos NRK og kommer med denne kunngjøringen. En søkkvåt tysker dukker opp på hotellet. Han var om bord på Blücher, som ble senket i Drøbaksundet. Det er general Engelbrecht. Han skriver telegram om at det er en fyr på hotellet som påstår - - at han er Norges statsminister. Han spør om han skal arresteres. Det er manglende koordinering, åpenbart. Vi kommer tilbake til den forhatte Quisling. Som ble veldig forhatt. Kan fortelle den historiske bakgrunnen til Nasjonal Samling. 30-årene hadde mange likhetstrekk med norsk politikk i dag. Men det hadde ikke 1920-årene. Da sto kreftene mot hverandre. Arbeiderbevegelsen var radikalisert. Folk var redd for rød revolusjon i Norge på borgerlig side. Det var borgerkrig i Finland mellom de hvite og røde. De var redde i Norge for at noe liknende skulle skje. De fant ledende personer i Fedrelandslaget. Det var en organisasjon som skulle bekjempe rød revolusjon i Norge. Den første var Mikkelsen. Den neste var Nansen. Det var ikke smågutter. Nansen tok sin gamle assistent med. Når assistenten hadde hjulpet russere i Ukraina. Assistenten som var med Nansen, det var Vidkun Quisling. I 1927 hadde Arbeiderpartiet slått seg sammen med sosialdemokratene. Kongen hadde dannet regjering av Arbeiderpartiet. Men også kommunistenes konge. Varte like lenge som Lyng-regjeringen etter krigen. Men Arbeiderpartiet skjønte at de kunne bevare makten. Da Nansen døde, gikk Quisling og håpet på at han skulle bli ny leder. Men de nedla organisasjonen. Det syns Quisling var ille. Han hadde jo gledet seg. Han hadde vært forsvarsminister - - i bondepartiregjeringen i 1931. Han var i bondepartiregjeringen, hadde blitt fri fugl. Måtte sikre borgerlig samling. Å få dem til å samarbeide, danne flertallsregjering. Det var likevekt mellom blokkene. Måtte kunne få borgerlig samling. Nasjonal Samling ble det hetende, for han fant minste felles multiplum. Han kalte det nasjonal samling mot bolsjevistene. Ved kommunevalget gjorde han det ikke verst. I 34 og 37 fikk de - - mange ordførere. Spesielt i dalstrøkene på Østlandet. De ble ganske store partier. Øverst i Gudbrandsdalen, f.eks. Når man henger ut lys i gatene i mørket, kommer mye rart flyvende. Det kom mye rart. Lugrube norske forretningsfolk som var - - tysklandsvennlige. Bevisste ideologiske nazister. Antisemitter. Rare folk kom inn i partiet. Mange som beundret den nye staten. Partiet beveget seg mot å bli et fascistisk parti. Men jo mer ideologisk de ble ... I kommunevalg snakker man ikke - - ideologi, da snakker man om hvor man legger kloakkrør, osv. Men folket ville ikke ha dem på landsbasis. Plutselig dukker Quisling opp og erklærer at han er leder - - for den nye riksregjeringen. Han blir den store ... Ikke bare i Norge, forhatt. Han blir en politisk merkevare rundt i Europa. Flere har blitt kalt sitt lands Quisling. Ordet quisling ble brukt som skjellsord. Han var ikke verre enn de slovakiske fascistene. I Churchills krigsmemoarer kommer dette fram. Han ble beistret over navnet Quisling. Det høres ut som et verb. Det burde vært et verb, å quisle. Det er et godt onomatopoetikon, derfor bruker han det i talene. Pga. fonetikken blir han den store forrærederen. For dere filologer må jo det glede. Det andre som skjer 9. april, pga. senkingen av Blücher, - - og Eriksen, en tenkende offiser på Oscarsborg festning, - - som velger å gi ild uten å ha fått ordre, klarer å senke skipet. De fleste overlever, fordi han gir ordre om å redde soldatene - - til fiskerne i nærheten. Det forsinket fremmarsjen. Det ga regjeringen mulighet til å flykte, og gullbeholdningen reddes. De flykter mot Hamar. På Midtskogen blir det en trefning, den første tyskerne taper i krigen. De flykter til Elverum, der blir fullmakten undertegnet. Den ligger på Stortinget i dag. Det ble tatt initiativ til å fjerne gullbeholdningen fra landet. Nordahl Grieg var med på dette. Det var en familie som var blitt lutheranere. Dette gledet ikke familien Hambro. Vi kan skrive ham ut, det er et veldig viktig dokument. Legaliteten til regjeringen etter krigen. Det ble vedtatt en ting på Elverum - de vedtar å supplere regjeringen - - med statsråder. Det var en Ap-regjering som ble suppelert - - med statsråder fra Høyre og Venstre. De skal ha sete i Stockholm, resten reiser med kongen til London. Stortingspresidenten på Elverum fører dette i pennen. Stortinget innkalles til neste møte, inntil da skal rikests interesser - - ivaretas på en måte som er sikkert for framtiden. Som ikke møtte motsigelse fra noe hold i salen - ingen protesterte. Den som tier, samtykker. Det var en trussel om bomber fra bombefri, det var ikke tid til - - voteringsregler og slikt. Om det er umulig for regjering å komme i kontakt hvor den skal komme - - med makthavende i øyeblikket, må bevare regjeringen og det - - internasjonale symbol for Norges uavhengighet. Den eneste regjering som har mulighet til å opptre og bestemme, - - selv om den sitter i fremmed land. Det er grunnlaget til legimiteten til London-regjeringen. Stortinget skal ikke samles på ny før Norge er fritt. Inntil da - - har de alle rettigheter regjeringen har. Det skal ikke skje noe før det på ny er mulig å ha et samlet storting. De norske nazistene hadde et annet syn på dette. Siden de hadde kapitulert militært, når konge og regjering flyktet - - var de ikke lenger regjering. De måtte sitte i Oslo. Vi ser hvordan dette er. På Elverum, må avbryte møtene pga. bomber. Å rote fram skrivemaskiner og voteringsregler er ikke smart. Det ikoniske bildet fra senere i krigen, fra Molde. Noen britiske tropper har kommet. Kongen kom til Molde, et bomberegn, vi får Kongebjørka. Per Bratland tok bildet, han ble redaktør for Aktuelt etter krigen. Midt i et intervju må de løpe i skjul for tyske bombefly. Kongen står under bjørken og ser på noe, han ser ganske trett ut. Det er ikke rart når vi vet hva han ser på. Dette: Dette er det som er igjen av Molde mens kongen står under bjørka. Om noen sier Molde er kjedelig med bare én hovedgate, skal man vite - - at Molde kan bære de stygge husene med stolthet. Dette er grunnen til at byen ser kjedelig ut. Dette fikk en krigslyriker til å skrive diktet Kongen: Slik vil kongen leve for oss: Ved en sølvblek bjørkestamme, mot en naken vårskogs mørke, står han ensom med sin sønn. Tyske bombefly er over. Han og bjørken hører sammen. Som de døde er med mulden Det er sterk lyrikk, altså. Og et sterkt budskap. Det har gjort Kongebjørka til et ikon i den norske motstandskampen. Etter pausen kommer vi til hvorfor kongen blir så viktig. Men før pausen må vi nevne noe annet. Vi har bare snakket om Sør-Norge. Det mest ikoniske stedet er Narvik. På Midtskogen vant vi den første trefningen, var det i Narvik - - det første slaget mot tyskerne sto. Franske, polske og engelske soldater med Alta-bataljonen. Tyskerne kom ikke til Finnmark, da ble Alta-bataljonen mobilisert. Hele Nord-Norge ble frigjort. Kampen fortsatte fra Tromsø, Nordahl Griegs dikt om at flaggstangen står - - naken på Eidsvoll, blir lest der. Tyskerne i en inneklemt lomme på svenskegrensen og vil overgi seg. Nord-Norge er fritt en måned lenger enn Sør-Norge. Alta-bataljonen, norsk-samisk samarbeidsprosjekt, er den eneste - - som slår tyskerne og holder landsdelen lenger enn Sør-Norge. De mottar ikke krigspensjon, som eneste gruppe i Norge. De var så enkle naturmennesker, De hadde det så lett. De fikk pensjon for 20 år siden, Da var de fleste døde. Alta-bataljonens innsats, det meste var ikke i kamp. De måtte også passe på russerne. Livredd for at de skulle komme inn. Sånn som de gjorde i Polen. Flere av bataljonen passet på russerne. Det var en tofrontskrig. De sloss med krigen rett i trynet. Det var vinterforhold. Stormangrep med bajonell med snøen piskende i trynet. Folk ville gravd seg ned i slike forhold i dag, tilkalt Røde Kors. Men de sloss og kriget i disse forholdene. Krigen i Narvik ble glemt i Sør-Norge, men den huskes i Polen - - og Paris. Det er dette de forbinder med Norge og krig. De allierte taper ikke i Norge. Frankrike angripes, troppene beordres ut av Narvik. Det er det dummeste du gjør i en krig, å ta soldatene bort fra front. Å sette de om bord i en båt. Det var synd. Vi ville kunnet holde Nord-Norge, muligheten var der. Vær klar over at vi snakker om at gutta på Midtskogen reddet kongen. Kronprinsesse Märtha og kongen, ble sendt ut via Barentshavet. De seilte til Amerika, det hadde de ikke kunnet gjort hvis det hadde - - vært russiske flybaser i Finnmark. Så at Alta-bataljonen holdt tyskerne unna, gjorde at de kom seg ut. Det var ikke bare gutta på Midtskogen som reddet kongen. Men vi velger ofte å ikke snakke om det. Den militære overgivelsen av Nord-Norge skjer 6. juni 1940. Norge er hærtatt, men general Fleicher, som skal ha undertegnet - - kapitulasjonen, reiste til England med kongen for å fortsette krigen. Så han var ikke av den oppfatning at krigen skulle slutte. De andre ble satt i fangenskap og måtte undertegne på - - at de ikke skulle delta videre i krigen. Det gjorde de jo ikke. Krigslykken snudde i Europa, og da valgte norske offiserer - - å gå i fangenskap i Tyskland. Hadde vi ikke lovet å fortsette i krigen, - - ville det ikke vært noen grunn til å be offiserene fortsette. Vi tar en pause. Neste punkt er tilpasning - etter hærtagelsen. Frank, vel blåst så langt. Ta en blås. -Vi må ta en blås først., -Har du det bra. Det ser sånn ut. Lampene er mer hensynsfulle. Jeg skal hilse fra produksjonsleder at de fyller opp varm kaffe nå. Tenk på det. Vil du være stille og trekke pusten nå? Nei, bare spør. Jeg er spent på kommentarene dine. Du bergtar meg og alle, tror jeg. Men som moldenser ... Må si det. -Du gir kunnskap og berører. Da ... -Moldes stygghet skal man være kry - - av. -Forvirringen du skildrer 9. april. Jeg tenker på at det nå i dag er 75 år siden. Så ble det kveld, som nå. -Hvordan tror du det var her da? -Omtrent nå for 75 år siden, - - var det nok stille. Folk gikk hjem. Radioene var ikke konfiskerte. Så de lyttet nok etter nyheter. Jeg tror at folk .. Jeg vet jo ikke. Men de vil ha behov for å være nær sine nærmeste og samler alle. At det er lite liv i gatene, portforbudet er nesten ikke - - nødvendig, man fester ikke på en slik dag. Det var nok en stille by. Også en mørklagt by. For når du er i krig, så slukker man jo alle lysene. Det gjorde man før blendingsgardinene kom. For at bombeflyene, de engelske, ikke skulle ha et mål å gå etter. Det var nok mørklagt under krigen. Lysene på bilene forbi her - - ville nok vært teipet over, slik at bare en smal lysstripe kom ut. Krigsbyens mørke. Når du leser dagbøker fra nordmenn i Sverige. Eller de som kom til England fra Amerika. De snakker om lysene i New York og Stockholm som vanvittige. I krig er du vant til mørket om natten. Så jeg tror nok at folk 9. april ... De får panikken, massefrykten, fordi man frykter et bombeangrep. Man får en meningsløs evakuering, den berømmelige panikken. Men her i Bergen tror jeg nok det var stille om kvelden. Du er født i 1947, barn av etterkrigstiden. Du har fortalt at du fikk mange historier fra krigen som barn. Det har du vært inne på. Men var det noe av det som ga støtet til - - at du ble samfunnsviter? -At jeg ville bli historiker. Å bli samfunnsviter bestemte jeg meg for når historien var for mye preget- - av etterpåklokskap og detaljer. Det er hyggelig at noen jobber med det, - - men jeg er oppfatt av de store linjene og prosessene. Men jeg mener det er dumt å ikke lære av sin fortid. Men når du kan noe om fortiden, må du trekke noen pinlige paralleller - - til nåtiden, som vi har gjort i snakket om fredsprisene. Du er opptatt av at det ikke er nok å være etterpåklok, - - men å reise tilbake og se det fra den tiden. -Metoden for å gjøre det? -Det er et problem - - at folk snakket annerledes. Folk brukte ordet rase på en annen måte. Folk som var sint på bønder, kalte dem en egen rase, mer enn noe - - fremmed, ordet rase ble brukt om andre som var litt mer fremmedartet. Det var i alminnelig bruk. Vi har tilbøyelighet til - - en politisk korrekthet. Når Pippis far ikke får være negerkonge, - - men må være leder for sosialkontoret på Maomao eller noe. Man kan ikke være hottentott osv. Man later som at man ikke snakket slik. Da mister vi konteksten, det å forstå konteksten man levde i da. Det er viktig for å lære av historien. Nå er du ønsket tilbake, går det greit? -Ja da. -Jeg følger på. Vel ... Etter at Norge var hærtatt, så blir det viktigere å forstå - - hvordan folk reagerte den første tiden i å tilpasse seg livet - - i et okkupert land, eller for den saks skyld i eksil i England. Det har vi vanskelig for å forestille oss. Jeg er ikke noe tidsvitne, men jeg er født i 1947 og tilhører - - de tre største barnekullene noen gang i Norge. 46-48-kullene. Unge nordmenn hadde visse prioriteter etter at tyskerne var ute av landet. Våre tre årskull fikk høre mange historier fra krigen. Folk snakket om krigen, så den kom inn med morsmelken. Jeg var tidsvitne til fortellingene om krigen, det kan jeg trygt si. Tilpasningen er et område der det er aktuelt. Vi hadde en legitim regjering, London-regjeringen med Nygaardsvold. Men i Norge var det ulike regjeringer. Det første - - var Quislings nasjonale regjering. Kuppregjeringen var ikke legitim. Den ville bare bidra til å irritere folk, og varte knapt en uke. Den ble avsatt og erstattet med et administrasjonsråd. En høyesterettsjustituarius, den eneste statsmakten som var igjen. Pål Berg tok initiativet til å opprette et administrasjonsråd - - med fremtredene byråkrater i ulike departementer. Ledet av fylkesmann Kristensen, som da ledet dette administrasjosrådet. Det varte fra 9. april til 25. sept. Da trådte det tilbake. Det hadde et merkelig mellomspill. Den tyske rikskommisær Terboven, - - ønsket at det skulle erstattes av et riksråd, med litt høyere status. De skulle kunne ta mer politiske avgjørelser. Det kom til at den samme Pål Berg sa Det kom til at den samme Pål Berg sa nei til at Høyesterett kunne lage - - riksråd, men sa at presidentskapet på Stortinget måtte gjøre det. Etter 11-årserklæringen var det ikke mye Stortinget igjen. Bortsett fra representanter fra London-regjeringen. Flertallet av stortings- representantene var i landet. Hvis tyskerne ville ha riksråd, måtte de snakke med - - Stortingets presidentskap. Det gjorde Terboven. Fra 25. september ble administrasjonsrådene oppløst. Det ble erstattet av kommisarråder. Quisling supplerte to upolitiske statsråder som var embedsmenn. Disse ble sittende til 1.2.42, da Quisling ble regjeringssjef. Og NS-ministrene fortsatte fra kommisærstatsrådene. Man får ren NS-regjering. Administrasjonsrådet ble nedsatt fort. Oppgaven var å holde orden på Den daglige driften av Norge. At togene gikk. At folk fikk mat. At strukturene fungerte. Det var deres jobb. Da Norge var i krig, om det var viktige oppgaver å sørge for - - at togene går i rute så tyske soldater kommer raskt til front. Men det er etterpåklokskap. De tenkte på at folk skulle lide minst mulig. I undersøkelseskommisjonen etter krigen fikk ikke adm.rådet kritikk. Men de bestemte seg bl.a. for ikke å feire 17. mai. I frie Nord-Norge feiret man 17. mai. Men ikke i okkuperte Norge. Terboven var urnazist. Var medlem av tyske nasjonalistiske arbeiderparti. Ble rikskommisær 24. april etter overtakelsen. Etablerer seg som leder for tyske administrasjonen i Norge. Riksrådsforhandlingene han tar initiativ til, - - begynner når hæren har kapitulert i Nord-Norge. Terboven mener vi må erstatte administrasjonen av tyske områder, - - når hele landet er tysk, er det ikke bare å administrere dem. Nå skal hele landet administreres. Da må man ha riksråd. 15. juni møtes representantene for å forhandle om riksrådet. Stortingets presidentskap, der Hambro er erstattet med Lykke. De går i gang med forhandlingene. Under forutsetning at konge og regjering ikke skal avsettes. Nygaardsregjeringen og kong Haakon skal ikke røres. Dagen etter slås det i bordet med at Frankrike har kapitulert. England står plutselig alene. Norske stortingspresidentskapet kommer for å bli. De blir enige om 18. juli De blir enige om 18. juli om å be kong Haakon abdisere. Det får London-regjeringen melding om. Han anser at loven er grunnlovsstridig. Han har ikke til hensikt å bryte Grunnloven, kong Haakon. Han påpeker at riksrådet ikke skal ha ambassader. Det betyr at det ikke er uavhengig, uavhendelig rike, som Grunnloven - - sier. Hans uttalelser blir kringkastet. Dette snakker folk opp på radioene. Det norske folk var ikke klare over at noen ville avsette kongen. Noen fra Sunnmøre får greie på det, de reiser hjem og forteller det. Det blir raseri over hele landet. Det ender med at Terboven forviser Quisling til Tyskland. Kan ikke ha den røde kluten her. Quisling forvises til Tyskland. Terboven har nærere forhold til Hitler enn Quisling. Men Quisling har kontakter i Tyskland. Han er god venn med Rosenberg. Redaktøren for nazistenes avis. Nazistenes sjefsideolog. Han har skrevet et forvirrende verk om nazismen. Det 20. århundrets myte. Han går inn i undergruppe, om ariske raser. Han er langt inne i mytegreiene. Ikke som Himmler, som er opptatt av å finne arkeologiske ekspedisjoner. Men han er opptatt av raselære og romantikk. Han fatter hjerte for Quisling og fungerer som hans "døråpner". Enden på visen er at Terboven må reise til Hitler. Hitler gjør det klart at Quisling må være med på det. Terboven tar Quisling tilbake. Quisling skal være fører. Terboven ville heller, han hadde utnevnt politimesteren, - - til å være den nye føreren i NS. Han må abdisere når Hitler sier at Quisling skal være leder. Han får ikke være en del av regjeringen. Tiden går og Stortinget gir etter på flere og flere punkter. Det kommer til ... Unnskyld. Det kommer så langt at 10. september sammenkaller de Stortinget. De henter inn de 130 menneskene. Fra hele landet. De møtes ikke i stortingssalen. Det ville bryte Elverumsavtalen. De skal stemme i hvert møterom i hvert parti. Og summere stemmegivningen. Da får de stortingsresultat. De skal vurdere om kongen skal avsettes. Første alternativ: Avsette kongen. 50 stemmer ja, 80 nei. Andre alternativ: At konge og kongehus trer tilbake til fred. Det får flere som stemmer ja. De voterer over å avsette kongen. Pause i forhandlingene. Quisling og Terboven reiser til Hitler. De kommer tilbake igjen. At kongen skal tre tilbake inntil freden er sluttet. Den oversettes til tysk. Stortinget går med på - - at den tyske oversettelsen gjelder. Det blir brudd i forhandlingene. Det er virkelig at Stortingets ære blir reddet av gongongen. Det er ikke Stortingets største stund. I ettertid fremstår dette som et av Stortingets pinligste øyeblikk. Bare en partigruppe gikk ikke inn for kongens avsettelse. Det var Venstre. Tenker vi prospektivt, må vi ta hensyn til nyheten - - om Frankrikes kapitulasjon. De kom inn med høye kneløft. At man ikke skal røre kongen. Så fikk de vite om kapitulasjonen. Man skal være glad for at for- handlingene i Stortinget brøt sammen. Ikke eneste tilfelle at nyhetene fra krigen der ute, påvirket her hjemme. Når Tyskland åpnet operasjon Barbarossa, angrepet på - - Sovjetunionen. På Stortingets fasade slo tyskerne opp en banner. "Tyskland seirer på alle fronter." Det verste: Det var sant! Slagordet bidro til at usikkerheten og tvilen hos folk kom opp. Hva skjer under perioden? Riksakten på Akershus. De har seiret så stort. Allerede februar året etterpå erklærer de ren NS-regjering. Når sovjet er angrepet, blir alle kommunistene enige om å være - - imot tyskerne. Stalingrad, overgivelsesdatoen 2. februar 1943. Og Kursk. Det er sammenheng mellom at det går galt på Østfronten - - og det Terboven foretar seg i Norge. I november 1943 opprettes norsk polititropp i Sverige. At norske flyktninger i Sverige kan få militær trening i Sverige. Det ville de aldri tillat før Stalingrad. De erklærer unntaktstilstand. Går til angrep på LO, angreper flere ledere, henretter to. Den rene tyske makten står fram. Tyskerne begynte å få panikk, de ser at krigen snur,. D-dagen, 6. juni 1944, der har vi en smitteeffekt. Milorg, den norske motstandsaksjonsen, får klarsignal. Før det skal de ikke sabotere, før det skal de bygge seg opp og være - - sterke før en invasjon. Men nå skal de ut og sprenge jernbaner. Det blir plutselig et omvendt spill. Det er om å gjøre å holde tyskerne i Norge, ikke få dem ut. De er trukket ut av Finland gjennom Finnmark. Det er 200 000 tyskere i Norge. Det er veldig viktig at de ikke kommer til Normandie. Man sprenger jernbaner for å få tyskerne til å bli i Norge. Plutselig motsatt av å jage dem ut av Norge. Ting som skjer i krigssituasjonen blir selvfølgelig påvirket - - av den store krigen ute. Noe annet hadde vært underlig. Det blir en ren NS-regjering, med noen embetsmenn fra NS. De begynner å fatte vedtak, begynner nazismiseringen av Norge. Paal O. Aukrust, onkel av Kjell Aukrust, fra en stor ætt i Lom. Vært medlem i kommunestyret i Lom fra 1909. Hatt fingeren med i spillet om å opprette handelslag i bygda. En flink kommunalpolitiker. Tilhører skogeierklassen. Tor Johnsen, like stor dikter, men småfolkets dikter. Lom er Østlandets svar på Voss, en mengde av kulturpersoner. Kommunestyrene skal oppløses, oppnevnes en ordfører fra NS. De skal oppnevne et nytt kommunestyre. Denne Paal O. Aukrust, medlem av Bondepartiet, blir NS-ordfører i Lom. Han gjør mye av det samme som før krigen. Sikrer bygda si, mener han må gjøre en god jobb. Han skriver selvbiografi etter krigen, beskriver valgene sine. Men det som skiller ham fra andre NS-ordførere, er at han stiller - - til valg i 1951, og blir valgt til ordfører i "Frie valg" etterpå. Det er fascinerende lesning, en selvbiografien, - Han beskriver hvordan det var å bli arrestert, han blir arrrestert av - - folk av egen klasse, han var hjemme i privat selskap og spiste god mat. Så sendes han hjem og arresteres på ny, av utenbygdinger, havner i leir. Han får samme behandling som nordmenn på Grini fikk. Dårlig sild, avmagring, klager over mat og stygg behandling. Det er ikke pen behandling de får. Men det påfallende er at det ikke er en eneste tanke om hvordan de norske- - fangene på Grini hadde det. Grini leir, det er ingen nazister som ble satt inn på Grini leir. Ingen landssvikere satt der, selv om leiren var tømt da krigen var over. Man skiftet navn på leiren til Ila. Så der Breivik sitter i dag, på Ila Landsfengsel, er gamle Grini. Nazistene skulle ikke kunne si de satt på Grini, så det ble Ila. Ingen ble henrettet på Ila, Det ble de på Grini. Men det er ikke en eneste tanke der om at kanskje de andre - - hadde det slik som ham. Det er skremmende mangel på empati og innlevelse. Han forventet at hans egen klasse skulle ta vare på ham. Behandles høvisk av skogeierklassen. "Bygdedyret" kjenner kanskje noen til. Det skriver seg fra Lom. Thor Johnsen skriver det. Småfolkene driver janteloven. De tåler ikke at folk stikker seg fram. Sint på storkaksene som tar vare på hverandre. Småfolkene hogger seg ned. Det er Johnsens versjon av janteloven. Det er en fascinerende historie. De fleste NS-ordførerne hadde ikke en politisk karriere etterpå, - - men han her ble gjenvalgt. Et veldig spesielt samfunn i Lom. Her er det pomp og prakt på Akerhus festning. Det er den vanlige festningsgata vi kjenner igjen. Ministerpresident for Norge, er han innsatt som. Det går bra til de kommer til Slottet. Terboven holder en liten tale til Quisling. Gratulerer, du er ministerpresident, men det er jeg som bestemmer. Men han setter i gang prosjektene sine. Dette med at kongen sa nei til å abdisere. "Kongens nei" sier de ofte. Dette er det egentlige kongens nei. Kongens nei til Stortingets presidentskap. At kongen ikke går av, men forsvarer Grunnloven. Da dukker det opp noe over hele landet, det begynner på denne måten. Jeg må lese denne: Dette skjedde i en dal på Østlandet. En bot av kr 15. om den ikke betales, 6 dagers fengsel. Innen 4 dager må han avsi hvem som skal avhøres. Vi er kommet et år ut i okkupasjonen. Vi får den sivile motstand. Men heldigvis eneste kjente gass- angrep på norsk jord under krigen. Her marsjerer Hirdens kvinner. Den uniformerte delen av NS. De skulle gå i uniform og vise sin styrke. Parolen gikk ut. Når de marsjerte, skulle man stå med ryggen til. Hirdens kvinner får marsjere i fred. Det var selvfølgelig trist å marsjere forbi en masse rygger. Så har vi dette. Ned med NS - skrevet med leppestift på ryggen på en badestrand i Oslo. Man hadde under krigen noe som lignet på Instagram. Et firma i USA oppdaget det samme Bill Gates oppdaget tidligere. Software er billigere enn hardware. De laget Kodak-kameraer som var billigere, men filmen var dyr. Dette var apparaterer som fungerte på Kodak, men også med tysk Agfa-film. Disse gikk ikke forbi soldatene med dette på ryggen. Men de tørket det av. Først laget de en selfie og delte det ut til venner. Det var motstandsbevegelsens Instagram. Noen prøvde seg med tagging. Men det er ikke tagging. De spikret det opp, tok det ned. Men det var nok til å få tatt bildet. Dette er mer permanent. Selbu-votter med et spesielt mønster. Her fotograferer de, og tar steinene bort etterpå. Slipper å arresteres. Dette dukker opp et par dager etter at folket er kjent med at - - Stortingets presidentskap ba kongen gå av. Krittegning på veien, et sted på Østlandet. Dette er begynnelsen på den sivile motstanden. Den begynner å bli virkningsfull. Det hører til en fantastisk kongemyte. Her kommer diktet Kongen av Øverland. Da får du dette at folket vil ha et samlingssymbol. Det klarer ikke Quisling eller Nygaardsregjeringen. På Studentersamfunnet inviterer de den mest kjente republikaneren. Mellomkrigstidens svar på Trond Nordby. Han er for republikken, men kong Haakon ba om folkeavstemning - - og kan avsettes gjennom en ny folkeavstemning, ikke av fremmed - - makt. Så republikanerne støtter opp om kongedømmet. Ikke hans posisjon, men nasjonens identitet. Det virker svulstig i dag. Men i en slik usikker situasjon, må du ha noe ingen tviler på. Gud er liksom for gammeldags. Da er kongen den neste. Gud er liksom for gammeldags. Da er kongen den neste. Så kong Haakon var et symbol, men han fulgte opp. Det husker jeg også. Etter krigen, i svingen der soldatene kom, stod vi og ventet på kongen. Vi hadde fått fri fra skolen. Andre var på jobb. Kun vi som stod der. Kongens åpne limousin kom, og vi ser kongen sier noe til sjåføren. Han senker farten, og så reiser han seg i bilen og står i ærbødighet - - da han kjører forbi oss småguttene, for så å sette seg igjen. Jeg kjenner at det kribler i ryggsøylen. Han reiser og hilser - - en gjeng 2.-klassinger i Søndre bydel. Det er ikke bare symbolet, - - det er også mannen. Men se på forandingen her. Røde toppluer. Bruken av røde toppluer tiltok så mye at det betraktes som en demontrasjon. Fra denne dagen blir toppluene tatt fra enhver. For barn under 14 år straffes foreldre eller foresatte. Hvilken seier har man ikke vunnet bare ved å få en slik annonse. Og så kom denne i tillegg. Det er forbudt å stå når det er sitteplass. Hvis ikke blir man bortvist og straffet. Det er fordi man reiser seg når en tysker kommer og står istedenfor. Så hvis en tysker kommer, står folk ute istedenfor. Men når vi da svarer med dette, hva kan vi lære om ... De av dere som er fremtidige politikere, må ikke gjøre sånt. Hvis dere møtes av en protestbevegelse. Å gjøre seg selv så latterlig. En mann som ville smilt, - - drev på med det samme mot engelskmennene i India, Ghandi. Dette er ham. Han provoserer britene til å gjøre tåpelige ting. Fredelig. Han gav vi ikke fredsprisen, var kanskje redd handelen med England. Så har vi ensrettingen. Nå hadde Quisling fått på plass regjeringen. En norsk stat ved korporasjon. Hvem måtte han da angripe? Jo, to grupper. Den ledende på Eidsvoll, embetsverket. Og så måtte han ensrette organsiasjonene, slik at de - - ble samlet i såkalte samband. Man skulle ikke ha lærerlag, - - men lærersambandet, og alle skolene skulle være med. Skulle lage samband og alle skulle styres etter førerprinsippet. Statsråden skulle velge ledere og alle måtte være medlemmer. Dette er det Quisling prøver, å lage et rettsting - - etter samme prinsipper. De skal velge delegater. De skal bekrefte Quislings status og inngå fred med Tyskland igjen. Det er Quislings drøm. Korporatismen begynner uheldig for ham. Studentene er en urolig gruppe. De er ikke lett å ha med å gjøre. Heller ikke i dag. En og annen gammel professor kan også la seg irritere. Men i Studentersamfundet i Trondheim klaget medlemmer om at NS - - hadde hengt opp plakater om et møte uten å få tillatelse. Så han klager til Hirden om at de vil ha seg frabedt ulovlige plakater der. Svaret er at Hirden stormer inn og banker Stundentersamfundets formann. Og det leder til mobbing av Hirden-elever samme uken. De klager over at ingen vil være venner med dem. Da kommer Hirden inn og banker rektor og et par av lærerne. Dette er en bølleopptreden vi forbinder med SA i Tyskland - - tidlig på 30-tallet, Krystallnatten og behandlingen av jødene. Quislings regjering mener de hadde lov til å ta igjen. Det fører til at Quislings program kommer feil ut. Idrettsbevegelsen. Før krigen var det to. Arbeidernes og Norges - - idrettsforening, den ene borgerlig og den andre sosialistisk. Arbeidernes idrettsforening trener for spartakiaden i Moskva. Flere var inne på tanken om å slå dem sammen. Forhandlingene gikk fram og tilbake før krigen, men under krigen - - ble de enige og slo seg sammen. Egentlig noe Quisling burde - - gledet seg over, men han prøver å si at det skal utnevnes en nazist. Det blir et førerprinsipp, men Idrettsforbundet streiker. Her ser vi et "fullsatt" Bislett. Og her er et terrengløp med maske. Istedenfor hacking, så løper de, det er noe veldig norsk over dette. Publikum står ganske tett. Den berømte idrettsstreiken. Her er et annet bilde. Lærersambandet. De skal gi lojalitetserklæring til NS, men lærerne nekter. 300 lærere arresteres og sendes til tvangsarbeid. De fleste lærerne blir værende i skolen og nekter erklæringen. Skolen humper og går med alle disse ulydige lærerne. Men de ble trakassert hele tiden, men det er vanskelig å erstatte - - så mange lærere, så de går i front. Men dette er en støttedemonstrasjon for kirken. Det er mange prelater i den norske kirken som vil se med misunnelse - - på den støtten til kirken. Man markerer det med å stå utenfor. For de hadde ansatt en NS-prest. Dette er begynnelsen på en lang strid som varer hele krigen. Det som er litt morsomt, er det at kirken ... Quisling blander seg ikke inn i troen. Det er visse folk i NS som er opptatt av germanistiske symboler. Men de er ikke representative. Men biskopen skriver hyrdebrev. En klage på Hirdens fremferd på studentene i Trondheim og Oslo. Vi kan ikke ha det slik at folk banker hverandre. De protesterer, kirken. De skrinlegger spørsmål. Indremisjonen , Kinamisjonen og alle danner et kristent fellesråd - - med noen av de mest liberale prestene og samlet seg. Kirken har lite å skamme seg over. Kirken tar vanligvis opp saker - - der andre institusjoner er angrepet. De klager på at lærerne blir presset og alle tiltakene til Quisling, - - som om vi hadde en valgt nasjonalforsamling. Biskopen i Sør-Hålogaland gikk sterkt ut mot boring i Lofoten. Men tenker vi på krigen, så må de vel ha lov til å gjøre det. Kirken er et symbol. Folk var ikke så gudlige i Norge i 30-årene. Litt mer enn nå, men ikke veldig. Men kirken fremstår der. De prøver å få biskopene til å nedlegge og tvinge prestene - - inn i andre områder, men de klarer ikke å fylle prestestillingene. Kirken har siden Romerriket hatt lang erfaring med å gå under jorden. Det klarer de, så kristenlivet fortsetter. Det er gudstjenester. Men mangel på feite lønninger, men kristenfolket står sammen. Men kirken spiller en viktig rolle som samlingssted. Se på hva som skjer i Øst-Tyskland under demonstrasjonene i Leipzig, - - Dresden og Berlin. Det var i kirkene folk møttes. I Polen har de et nært forhold til Den katolske kirken. Fjerner du statens myndighet, er kirken noe folk kan gripe til. Det er noen som tør å si ifra. To institusjonene i Norge som er eldre enn staten, kirken er en. Seip har hold innsettelsestale som var flammende. Ansatte professor som sympatiserte med nazismen. Første uroen blant studentene, bortsett fra antifascistisk - - holdning, skjer på medisinsk fakultet. Medisin er lukket studium. Man må ha gode karakterer - - for å komme inn. Fem studenter skal man fravike kravet om poengene hvis de er NS-medlemmer. Det rammer den grunnleggende norske likhetstanken. Da blir det kompromiss. De kan få gå på forelesningene, men kan ikke tas opp. Foreleserne begynner med opprop. Var man ikke på listen, måtte man ut. Man må ha et bilde av deg selv og hvor stor du er. Det er dårlig politisk håndverk. Det ville det vært i dag også. Universitetene begynner å lage stadige kamper, konflikter. Og så får du Norges lille lokale riksdagsbrann. Brann i universitetes aula. Man bruker brannen til å massearrestere studentene. Mange studenter blir varslet. De fleste kommer seg unna. Flere studenter sendes til Tyskland, i fangeleir. En del av denne perioden med unntakstilstand. Angriper LO og universitet i november. Arbeiderbevegelsen aksepterer pussig nok at regjeringen utnevner - - Jens Tangen til LO-leder. Blir innsatt av rikskommisæren for å bli LO-leder. Her sitter han i møte. Det får en annen bygningsarbeider, Bratteli, til å bli rasende. Arbeiderbevegelsens menn tier. Kirkens menn står frem! Akademikere og embetsmenn står sammen for å hindre press fra enkeltmenn - - i utsatt stilling. Men at det ser ut til at det blir diktert fjernelse av kamerater. Hvordan sentrale LO-ledelsen jobbet og forhandlet lønnsvilkår. Når Terboven foreslår at de skal forhandle - - med Quislings arbeidsdirektorat, truer de med streik. De vil heller handle med tyskerne enn med Quisling. I noen forbund er det klar motstandslinje. I Nord-Norge er det det. Og på Vestlandet kommer - - fagbevegelsen illegalt sammen. Prøvde å samordne motstanden. Bratteli har rett. Kirken kommer bedre ut av dette. Legitim voldsutøvelse. Hvem har makt? Godt statsvitenskapelig spørsmål. 10. november 1941 måtte lederen av Milorg flykte til Storbritannia. Milorg anerkjennes som en legetim del av de norske styrkene. Av London-regjeringen. Da er det integrert. Den mest kjente Milorg-lederen blir Jens Hauge. Han blir lederen av motstandsbevegelsen som leder Milorg. Han går i graven med mange hemmeligheter. Han er helt sentral i maktspillet i Norge etter frigjøringen. Mellom regjeringens og hjemmefrontens ledelse. Lederne er hemmelige, de kalles bare "kretsen". De som styrer ledelsen. Milorg blir en del av kongens styrker. Regjeringen i London har norske styrker. Flyvåpenbasen, kompani Linge. Shetlandsgjengen, marinestyrker. Milorg. Politistyrken i Sverige. Og SOE, opprettet av Churchill personlig. De rekrutterer sabotører fra kompani Linge. Max Manus f.eks. De kjemper ikke for norsk regjering, men for SOE. Etter at USA kommer ut i krigen, har USA begynt å etablere - - etterretningsorganisasjon i Norge, OSS, forgjengeren til CIA. Amerikanerne er opptatt av havgående russiske ubåter. At de skal nå frem til Amerika med våpensystemer og ramme USA. Nordmenn som er i USA med arbeidstillatelse under krigen, - - blir innkalt til norsk-amerikansk bataljon. Den består av nordmenn som har arbeidstillatelse i USA. De må også være gode til å gå på ski. Dette ble brukt på strendene i Normandie på D-dagen. De kom til Norge etter frigjøringen, og ble æret. Minnestedet for dette er ført til Radøy. Gamle amerikanske krigsveteraner må til Norge for å ære dem. Interessant historie. En masse ulike styrker har norsk tilknytning. Norge spiller stor rolle i invasjonen i Nederland, - - der man skal bruke Antwerpen havn. Norske og britiske styrker hadde hovedansvar for dette. En annen gruppe som er interessant, er kommunistene. Norges kommunistiske parti kritiserte fascismen. Kritiserte andre partier for ikke å være nok imot. Stalin ga våpen til krigen i Madrid. Den spanske borgerkrigen. Og så kommer pakten mellom Hitler og Stalin. NKP-ledelsen velger ikke-angrepspaktlinjen. Mange nordnorske kommunister, i det frie Norge i nord, - - protesterer vilt mot dette. Vestlandet har Furubotn. Han er fremtredende kommunist. Har vært leder av partiet og har bodd i Moskva. Han kommer tilbake til Norge. Han tar initiativ til Vestlandskonferansen. Det skjer før angrepet på Sovjetunionen. Han bruker energi på å få arbeiderbevegelsen med på - - å vise front mot Tyskland. Han greier det med flere fra Ap å få i stand illegal konferanse. Der fagforeninger på Vestlandet planlegger motstanden. Furubotn går under jorden og forsvinner. Han dukker opp på dekkadresse på Østlandet. Da blir han plutselig sjef i partiet. Paktlinjen er ikke aktuell lenger. På slutten av krigen kommer han i konflikt med en annen leder. Asbjørn Sunde. Han leder sabotasjegruppen. Fordi Furubotn ble enige om å være forsiktig med sabotasjegruppen. Sunde vil sabotere. Han likte det. Furubotn blir generalsekretær i partiet. De som ikke hadde støtte i Furubotn, glemmer ikke at han ikke var lydig. Det blir utrensning i kommunistpartiet etter krigen. De renser ut furubotnikkene. De danner ryggraden i folkebevegelsen mot EU i 1972. Det er futubotnikker. Berntsen var furubotnikk. I forbindelse med dette, foregår også en annen ting. NKVD, forløperen til KGB, sender partisanere inn i Finnmark. Nordmenn ble trener opp på sovjetisk territorium. De kommer tilbake som partisaner. De er nordmenn i russisk tjeneste. Først de siste årene har Harald vært i Finnmark og avduket dokument - - til ære for partisanene i Finnmark. Eksempel på at det nordnorske - - lett ble glemt. Noen fikk også spionasjedom etter krigen, noen var korrekt. Denne moderate linjen, forsiktig med sabotasje, er frykten for - Når det kommer til en skuddveksling mellom norske sabotører fra London - - og tyske gestapister. Det var glemt en engelsk sigarett på gaten, de går inn i huset - - for å arrestere sabotørene, de trekker våpen. Hele bygda ble nedbrent i hevn, menn ble sendt til Grini og kvinner og - - barn blir sendt til Hardanger. Hele bygda utslettes. Derfor er man tilbakeholden med sabotasjeaksjoner. Etter D-dagen blir det mer sabotasje. Det tredje temaet er selvfølgelig rase og kollektivisme. Kommer ikke innom krigen uten å snakke om det. Det skal vi snakke kort om, det er tragisk og de fleste er klar over. De hardest rammede, var jødene. Dette er Donau. Jøder på vei om bord. Norske jøder må registrere seg. Det går kjapt. Innen 26. november fra 772 sendt med Donau. Bare 34 kom tilbake. Det bodde 3100 jøder i Norge før krigen. 700 kom seg til Sverige. Andre hadde forlatt Norge før tyskerne fikk grep om det. Noen klarte å skjule seg i landet. Men det var en tragedie, tapstallene var enormt store. Det var ikke religion, det var rase. Hvis Hitler fant ut at du var genetisk jøde, var du ferdig. Det er ikke angrep på de med jødisk tro. Arabiske terrorister angriper jøder pga. deres tro. Men nazistene angrep pga. at de hadde jødisk blod i årene. Fordi mor eller bestemor var jøde, oldemor var jøde, da var han jøde. Samme hva han selv måtte tro. Det var en etnisk definisjon på jøder. Det jødiske samfunnet, før krigen, var jødene splittet i tre - - politiske grupperinger. Sionistene, religiøse og hadde en plikt - - til å vente tilbake til landet og bygge opp det hellige land. De religiøse jødene, som mente jødedommen var knyttet til diaspora,- - og så bundt-jødene, som ikke var troende. De ville være del av arbeiderbevegelsen. Dette var religiøst motivert. Ønsket om å reise til det hellige land, ønsket om å følge Toraen, - - eller de som ville integreres i landet de bodde i. Men det spilte ingen rolle da Hitler kom. Det var bundt-jøder som kom til Israel og opprettet staten. Israel ble dannet av bundt-jøder som måtte reise. Sjokket av at du ikke ble forfulgt av troen, men blodet. De ga opp Europa. Det var israelske arbeiderpartiet som består av bundt-jøder som etablerte - - staten Israel. De som reiste på Kibbutz, var ikke indremisjonsfolk fra Vestlandet. Det var unge SF-jenter. De kunne man oppleve sosialisme. Og full likestilling. Verden har sannelig forandret seg. Et annet offer på stikk motsatt side er dette. Lebensborn-programmene. Ariske norske kvinner skulle avle barn med rase-rene tyske soldater. Lebensborn-produkter. Barn ble født. Ett eksempel, vi sier ikke etternavn, er lille Wolfgang. 1 år 18. juni 1942. Et Lebensborn-hjem i Bærum. Plassert der av sin mor som ikke - - ser seg i stand til å ta vare på ham. Faren er tysk soldat. Blir adoptert, får navnet Jan Audun. Først som voksen finner han ut om sin bakgrunn. De ungene måtte jo et sted. Det var ikke så kjærlig oppvekst. Det verste eksemplet, for oss som nordmenn, er kanskje dette. Denne gjengen. Dette er tatere. Romani snakker det. Det ligner på det de stakkars tiggerne i Bergen snakker nå. De, lenge før Quisling kom til makten, i 1934, vedtok det norske - - Storting en steriliseringslov. De skulle tvangssteriliseres for å ikke få forbryterbarn. Folkeættloven av 1942 ble dette styrket. Dette ble opphevet i 1977 først. Det er egentlig ganske ufattelig. Dette er rasetenking. Det rammer ikke så utrolig som jødeutryddelsen, det er færre tatere. Men å bli fratatt barn, de blir tvangssterilisert, det er alvorlig. Det strider mot WHOs prinsipper. De som kommer fra Romania til Norge i dag, prøver å bli fremtidens tatere. Hva sier vi om dem? Har vi lært noe av dette? La spørsmålet henge i lufta. Et annet fascinerende mulighet er kampen om sannheten. Vi tar en pause. Et tema der tyskerne gjorde det bra. Propaganda. Vi tar en pause, fyll glassene på ny. ("Hvor hen du går i li og fjell") -Nå kommer programlederen. -Det er du som er det. -Et spørsmål om tid: -To timer og 20 minutter. Kommer du gjennom alle kapitlene? Har du full kontroll? Jeg tror det. Må ta pausen kort. Det er så mye analytisk å si. Vi kommer til noen familiehistorier nå ... Deler gikk tungt, men ikke på de stedene jeg trodde det var tungt. Pussig. Men taterne fikk jeg sving på. Det er fryktelig sterke ting du forteller. Jeg må spørre om noe mange lurer på. -Du har holdt ... -På Twitter? Det spørres om manus, skriver du opp dette? Nei, sist jeg hadde manus var i 1968. Stikkord, resten er i hodet. Forrige foredrag, det skulle skrives om til en bok, jeg hadde jo feil. Det er øyekontakten og føle hvordan studentene reagerer er så mye - - viktigere enn pinlig nøyaktighet. Det er muntlig, har du tenkt på at forelesning som form er - - mange hundre år gammel? Ja, det var skrevne forelesninger, boktrykkerkunsten var ikke oppfunnet. Studentene skrev av lærebøkene på diktat. Det er en god betegnelse for forelsning, en eselbru. Du skal ikke bruke forelesning til å gjennomgå pensum, - - men ta tak i det studentene sliter med å hjelpe dem over brua. Må huske den fordømte kaffen, jeg blir tørr i halsen. Ja! Kampen om sannheten. Mange sier at sannheten er krigens første offer. Det er kanskje noe klokt i det, men det er mange eksempler på det. En ting er ikke så ulik. Hvordan kunne menneskene klare seg uten TV, - - for ikke å snakke om Internett. Jo, nemlig radioen. 1920-årene med krystallapparater, nå hadde du høyttalere. Du kunne lytte til utlandet, mange rare stasjoner på mellombølgen. Langbølgen, kortbølgen og fiskeribølgen. Lytte på hele verden. De gamle radiolytterne er forbauset når barnebarna kommer med PC-er - - og sier at de kan laste ned sanger fra utlandet. Det kunne vi også, sier dem. Radioen var jo NRK, stort sett. Men et samlingspunkt. Folk samlet seg rundt radioen, som begivenheter nå. Da Radioteatret sendte serien "God aften, mitt navn er Cox", - - da var gatene tomme, folk samlet seg hjemme. De hadde bra standard før krigen, og folk hadde fått radio. I begynnelsen syntes tyskerne og nazistene i Norge - - at det var bra at de hadde radio her, for det behersket dem. Hitler hadde aktivt brukt radio i valgkamp, Goebbels var radioekspert. Man hadde kontroll over NRK og kunne gå ut med sannheten der. Men folk kunne høre BBC på mellombølgen. Det ga en radiokrig. Tyskerne måtte gi opp radioen, det var BBC som var troverdige. 2. august 1941 kunngjør NS inndragning av radio. Folk må levere dem inn. Bare medlemmer av NS får beholde radioen. Ser du radioen hos en fyr, så vet du at han er landssviker. Litt pussig. Folk leverer inn radioene, det var forferdelig. Vi hadde en Radionette hjemme, morfar og mormor fikk den konfiskert. De var så glade i radioen, men de fikk den ikke tilbake. De fikk en tysk Telefunken som de måtte ha til sin død. De hatet den. De var bedre enn det norske, men det hatet det fordi det var tysk. Tandberg fantes, radiokabinettene var kommet. Dette var viktig. Det som gjorde at de ble konfiskert, var Øksnevad, stemmen fra London. Alle hørte ham og identifiserte ham. Og den viktigste stemmen, - - av en som fortvilt forsøkte å snakke norsk. Kong Haakon. Han meddelte de viktige tingene. BBC vant krigen mot naziztenes NRK. Det var innsamling av radioapparater, et nederlag for propagandaen. Det som virket hos tyskerne, prellet av de norske. Hva gjorde tyskerne da, de skjønte jo at nordmennene måtte ha et annet - - sted å få nyheter fra. Avisene var jo sensurerte. Det fantes illegale aviser, men her ser vi hva tyskerne gjorde i stedet. På kino før, under og etter krigen, var det ikke bare én forestilling. Du hadde forfilmer før filmen. Det kunne være tegnefilm ... Og så lydfilmer. Slike hadde tyskerne. Dette er en utstilling fra der Quisling er på besøk. Da vi gikk på kino for å se svenske lystspill eller andre filmer, - - så måtte de se forfilmene. Da fikk de en nazistisk lydfilmavis. Folk begynte å bue, gjespe og lage ekle lyder. Kinodirektørene måtte si at de måtte være rolig hvis de skulle se film. Det var mye uro, men de prøvde å erstatte radioen med lydfilmene. Det var heller ikke vellykket. Men dette får vi illustrert godt. På loftet hjemme i Bergen fant jeg en mappe etter min gamle far. Han var ung og forlovet med min mor under krigen, han var ingeniør. Helt sikkert i stand til å bygge om en radio på loftet. Jeg fant hans leksikon fra skolen, der var det skravert inn - - på kartet over Øst-Europa over den røde armeens bevegelser dag for dag. Men inni mappen var avisen fra store begivenheter. Alle bergensavisene fra 9. april 1940. Eksplosjonsulykken og Holen skole. Alle de offisielle avisene. Avisene som var underlagt sensur, men også illegale aviser. De lå i samme mappe. Holen skole var en tragisk britisk feilbombing. Istedenfor å treffe u-båtbunkeren, traff de skolen. 67 elever ble drept, 2 lærere og en rekke redningsmenn som - - prøvde å redde ungene. Det var som scener fra en tønnebombe i dag. Det var et engelsk fly som feilbombet. Morgenavisene under tysk kontroll skrev sannheten, selvfølgelig. Det var jo ikke tvil om at engelske fly drepte disse barna. Men da glemmer man de illegale avisene. Der stod følgende: Det var uheldigvis engelskmennene, men det var tyskernes skyld - - fordi de hadde bygget ubåtbunkersene så nær skolen. Som på Gaza i dag, det er ikke vår skyld, men de som la - - militærstillingene rett ved siden av. Poenget var at bergenserne ville tro at det var tyskernes skyld. Dermed ble det sannheten. Dette forteller du Israels befolkning nå. At det er egentlig Hamas sin skyld, for de hadde stillingene nær skolen. Det er en parallell. Du er avhengig av at folk tror på det. De illegale avisene mente at deres nyheter kom fra London. De kom fra Øksnevad, kongen på radioen. Så troverdigheten var høyere. For at propagandaen skal vinne - - må du ha vunnet hjertene. Men det er interessant å se fra disse katastrofene med sivile dødsfall, - - som akkurat nå i Jemen, så vil den som vinner og for troverdighet ... I Hamas vil de si at Israel skjøt på skolen, og det er jo sant. Befolkningen tror på Hamas. Det som virket i Bergen i 1944, - - virket ikke på Gazastripen for to år siden. Det er mange perspektiver - - i kampen om sannheten. Et annet tema er hjemmelivet. Der skal vi ikke snakke mye om det. Guri Hjeltnes, direktør på Holocaust- senteret har skrevet bok om det. Bildet du får er når hjemmelivet avbrytes av noe katastrofalt - - på en vanlig dag uten flyalarm. Da eksploderer en lekter fra Nederland i Vågen i Bergen. Omtrent der Statsraad Lehmkuhl står i dag. Eksplosjonen er så kraftig at den danner en soppsky. Bergen ble utsatt for en ulykke som er som et kjernefysisk angrep. Sånn så det ut i Vågen i Bergen. Jeg så det med egne øyner som liten. Se på Rosenkrantztårnet, det ser ut som Holmenkollbakken. Den er sprengt vekk. Glass fløy i alle retninger. Et merkverdig samhold skjedde. Tyske soldater, nordmenn og leger. I løpet av en time gjorde de skolen om til en øyeklinikk. Folk hadde mistet synet da de fløy over hele byen. Folk lette etter familien. Sprengkraften var utrolig. Vi som bodde på andre siden av byen, kom utenfor trykkbølgen. Men farmors venninne fra Kalfaret, en ugift gammel prippen frøken. På Kalfaret feide trykkbølgen oppover. Det ga høytrykk og lavtrykk, som dere vet. Frøken Lund var stolt av nevøen i Amerika, som hadde sendt henne noe. Noe som var dyrt da, en nattpotte av aluminium. Det var greit når man hadde utedo. Men aluminium var mykt. Da båten sprang satt frøken på potten. Så kom trykkbølgen, og plutselig lavtrykk. Da kollapset potten. Det ble vakuum. Denne ugifte frøken Lund på 70 år måtte trekke skjørtet ned, - - vakle ned til legevakten der et kirurg satte skrujern bak - - de edle deler. "Fst", sa det, og potten forsvant. Pinlig affære. Mange merkelige ting skjedde. Krigen var litt suspendert da. Faren min tok vare på avisen. Det var uansvarlig å parkere skip fullt av nitroglycerin i havnen. Det burde vært langt unna. Tyskerne så på det som tragisk ulykke som de ikke beskyldte England for. Det ble fort orden på saken. Norske myndigheter, hjemmefronten, tyske soldater. Alle jobbet for å redde mennesker. Tapstallet ble ikke så stort. Man holdt våpenhvilen når den helt store katastrofen inntraff. Hverdagslivet førte til husløse. Farfaren min hadde hus i Søndre bydel. To treværelsesleiligheter. En kvist. Og kjeller. Vi fikk familier alle stedene. Vi måtte bo på ett rom fordi huset ble fylt av eksplosjons-husløse. Dette er hvordan husløse tilbrakte natten etter eksplosjonen. Og så har vi dette. Den store tingen. Det var kø. For alt. Knapphet og kø. Det var bra med penger blant folk under krigen. Men det var ikke noe å kjøpe. Det er litt merkelig. Alle køene der er kø for å ta lodd i pengelotteriet. Folk spilte Lotto! De satset penger for å få mer penger de ikke kunne bruke på noe! Det var ikke dette som var problemet med dagliglivet. Det vanlige var dette, blendingen. Svarte blendingsgardiner måtte trekkes for. Vakter sjekket om lys kom ut. Det første folk gjorde 8. mai, da freden kom, var å rive dem ned. Brenne dem i gaten. Svarte rullegardiner måtte man ha. Så ikke bombefly kunne se lys om natten. Og så var det - - rasjoneringskort. Det varte lenge etter krigen. Jeg gikk med det. Den siste rasjoneringen ble opphevet i 1961. det var rasjonering av biler. Her er typisk 1944-kjøkken. Det skjedde mye kreativt på de kjøkkenene. Farmoren min viste hvordan man laget biff. Grå, seig biff av hvalkjøtt. Trekke i eddik så transmaken skulle trekke ut. Seige slintrer av gammel blåhval som hadde lagt fra Antarktis og frem. Og svart brød. Det var de lei av. Pumpernikkel-Brot regnes som delikatesse i Tyskland. Her i Norge var det tegn på nød. Men folkehelsa har aldri vært bedre - - enn den var under krigen. Men det var ikke det de savnet mest. Men spurte man krigsgenerasjonen hva de savnet. Hva var det? Det var dette! Tobakken! En ikke-røyker under krigen, hvis du var mann, da kunne du bruke - - tobakkskortet ditt og gi til andre. Veldig populært. Fiskere lå i sengen og stirret tomt i veggen pga. nikotinsuget. Man fikk egne tobakkskort for menn. Ellers ville alle forsøke - - å forføre kvinner for å få tak i tobakkskortene deres. Vestlandet ble til Virginia. Bøndene begynte å dyrke tobakk. Min far var forlovet med min mor. Var nøktern. Han overtalte mor, som hadde søster på gard, at hun skulle tilby seg - - å luke i tobakksåkeren, og lønna skulle være å ta med blader hjem. Det var for lite smør og sukker. Men det var nytelsesmidler man savnet. Det var nok brennevin der. Det fikk man fatt i uansett. Disse karene her kunne forlange varer uten rasjoneringskort. Pengene var noe annet. Tyskerne hadde konto i Norges Bank. Hadde kontroll over pengepressen. De kunne bestemme pengenes verdi. I perioder lot man lokale kommuner trykke småpenger. 5- og 10-kronesedler. I Narvik hadde man på tidspunkt 6 ulike sedler. Man utstedte pengesedler i Bergen med tittelen "Freistadt Bergen". Selv anti-nazistiske folk i Bergen syns det var litt kult. Men så har vi jo London. Ikke bare rare ting skjedde i Norge. Det var også behov som folk hadde blant utetroppene. Englandsfarere, flere av dem var gift i Norge. Krigen varte, kjødets lyst begynte å gjøre seg gjeldende. Lagde provisoriske forordninger. Skilsmissen skjer ved dom. Hvilken som helst norsk soldat i Storbritannia kunne gå på puben, - - finne seg engelsk jente, gifte seg med henne, si at han ikke kunne få - - fatt i kona som er hjemme i Norge. Og så kom han tilbake og sa han var gift allerede, i England. Det ble kalt kong Haakons bigamilov. Det var ganske tragisk for kvinnene. Enten de var engelske eller norske. Gubbene kunne velge og vrake hvilket ekteskap å ta hensyn til. Forteller litt om hvilke ting man gjør i krig. Dette er eksempler på det. Et annet element er økonomiske interesser og svartebørs. Folk ble straffet under krigen for å handle med tyskerne. Gjerne små håndverk-bedrifter. Var alt tyskerarbeid ondt? Vel, Sørlandsbanen ble bygd av tyske. Aluminiumsverket i Årdal ble bygd av tyskerne. Norsk Hydro gjorde det ene og det andre. Men svartebørsen, her er opprop fra hjemmefrontens bondegruppe. Bøndene får beskjed om at det å hjenmme unna mat og selge til - - ågerpris, høye priser, var forbudt. Folk hadde slektninger på landet. Vi i Bergen reiste på landet. Hadde onkler som var gårdbrukere. Man fikk egg og smør med hjem. Og en skinke. Og så kom du til kaien. Der sto Hirden til Quisling. Jobben deres var å ta fra folk eggene og skinken. Det var den verste tjenesten de gjorde, sa de. De følte seg så lusne. De snek seg gjennom bakgatene mens de tok av seg uniformen. Det var et brudd på bestemmelsene. Ågerpris, det var grossereren som fikk kjøpe halv gris for 5000 kr. Kampen mot svartebørsen ble delt både av hjemmefronten og quislinger. Det er snakk om små mengder. 2 dl skummetmelk. Det er ikke mye. Og de store guttene som ikke blir dømt for landssvik: Norsk Hydro. Den berømte tungtvannsfabrikken. De hadde ikke alternativ. Hvis tyskerne forlangte at de skulle - - jobbe for dem, måtte fabrikkene gå. Selv om landssvikoppgjøret er bedre enn sitt rykte, - - er det økonomiske oppgjøret ikke alltid like rettferdig. De små ble tatt, de store ikke. Norsk Hydro ble "for store til å være forrædere". Snakker om at banker er for store til å gå under. Landssviket burde man holdt seg unna. Det var en økonomi. De fleste av befolkningen deltok i en økonomi - - som ville gi varer til tyskerne. Man lot stort sett tyskerne få produsere aluminium og jern. Nordmenn arbeidet med dette. Det å straffe folk som jobbet med tyskerarbeid, å finne ut hvem - - du skal straffe, er vanskelig. Det politiske landssvikoppgjøret har fått mer urettmessig kritikk. Vi nærmer oss konkluisjonen, vi har fire minutter igjen eller noe. Vinnere og tapere - retrospektivt er det lett å finne tapere. De som gjorde lite, var helter. Dette er hjemmefronten på Akershus festning. Tyske kommandanten har overgitt seg til en mann i nikkers. Dette er ikonisk. Kvinnen på vestlandskysten med et flagg. Dette er for meg som et maleri. Hvem venter de på? Mannen som kommer fra England? Et spontant feiringstog? Det uttrykker noe, dette bildet. Dette er det vanlige 8. mai-bildet. Som en russefeiring. Det er koselig. Men dette bildet, men kvinnen ... Tenk om mannen er gift på nytt - - med en engelsk dame. Her er en gruppe kvinner. Tyskertøser med sine barn. Strippet for sitt statsborgerskap og skal sendes ut for å leve - - i de tyske ruinene. Straffen for kvinnene var verre enn for menn. Tenk å miste statsborgerskapet og jaget til tyske ruiner. Mannen var drept ved fronten. De ble sendt til mannens ruinerte familie. Vi må huske raseriet. Om du bodde i en boliggård, ulovlig radio, en nabojente gikk med - - en tysker, så skapte hun en usikkerhet. En utrygghet. Da hatet de denne kvinnen. Det hjalp ikke hvor forelsket hun var. Hun ble hatet. Det hatet ga slike utslag. 8. mai 1945 - en kvinne fra Harstad sitter i Tyskland og hører på radio. Hun har jobbet som renholder for tyskerne i Nord-Norge, - - men ble sykepleier i Røde Kors og jobbet i fronten. Pleide pasienter i Berlin, men ble evakuert før sammenbruddet. Hun reiser hjem, dømmes for landssvik. Tap av statsborgerlige rettigheter for 10 år. Hvem er kvinnen? Utrolig popularitetsrating. Folk visste om henne. Hun er et hakk mer interessant en ordføreren fra Lom. En utrolig sterk personlighet. Men døde før Røde Kors kom med en unnskyldning, for 1 md. siden. De hadde bare pleiet folk. Jammen de pleiet bare tyske soldater, sier mange. Røde Kors sier man skal pleie alle, uansett nasjonalitet. Det var ingen Florence Nightingale. De prøvde å redde livet til sårede soldater. Hvorvidt de fortjente så streng straff, som tilsvarer en angiver - - som satte en sabotørs liv i fare, er usikkert. Man straffet kvinnene hardere enn menn. Jeg er glad jeg ikke hadde en datter, om jeg var i Norge og var far - - under krigen, ville jeg vært lykkelig om datteren ikke lå - - med en tysker. Men om hun skulle gjøre det, elsket jeg henne likevel. Dette er ikke det peneste. Her er arrestasjonen av nazistene. Kronprins Olav, sjef for norske væpnede styrker kommer til Norge - - 13. mai. 7. juni kommer kongen tilbake. Men krigen var ikke over for alle. Husk det! Krigsdagboken slutter med dette bildet. Men Norge var fremdeles i krig. I Stillehavet. Norske sjøfolk seilte for den amerikanske marinen. Japan kapitulerte ikke før 15. august. Da var krigen slutt. Men det er merkelig at vi har glemt Japan og deltakelsen vår der. Ottesen skrev en bok: Ingen Nåde. Disse fangene fikk ikke erstatning av staten før i 2001. Heldigvis var USA av en annen oppfatning. Roosevelt hadde gitt alle norske seilere green card. De fikk emigrere til USA. De kom hjem og møtte den kjedelige hverdagen. Mange av dem ble sure og reiste til USA. Jeg besøkte en bydel i Seattle selv, der kunne kjøpe brunost, Vi menn. De hadde fått nok og viste Norge ryggen. Den siste bølgen emigranter. Bra for Kjell Inge Røkke da han bygde sitt imperium. Han jobbet med dem. Vi er tilbake til lyset. Grønt, rødt og gult. Forræderiet problem. Vinnere som forble vinnere. Krigsheltene våre. Sønsteby og tungtvannssabotørene. Vinnere under og etter krigen. Tapere som ble tapere. Mange av dem. Landssvikere. De som fikk landssvikdommen og aldri kom - - tilbake til stillingen de hadde før krigen. Mistet verdigheten. Dårligere jobb, ble ikke ansett. Stakkars tyskerungene, som ble født av feil foreldre, gjorde ikke noe - - galt selv. Så frontkjempere, som overlevde fangeleire i Sibir, - - kom tilbake og fikk fengsel i Norge. De var jo tapere. De var ikke guds beste barn. Men tapere som ble tapere. Men noen tapere som ble vinnere. De rehabiliterte. Ordfører Aukrust og Hanna Kvanmo. Mange som var nazi-ordførere eller Røde Kors-pleiere i tysk tjeneste. De forble tapere, men disse to klarte seg. Men det verste - vinnere som ble tapere. Ikke noe som het posttraumatisk stressyndrom den gangen. Ingen hjalp deg om du fikk flis i fingeren. Jeg har møtt dem - liggende som alkoholikere. Tapre folk, torpedert flere ganger, ødelagt av alkohol. De traumatiserte som ikke fikk hjelp. De som hadde aldri så mange medaljer. Vi ser det litt i Max Manus-filmen. På slutten, han ligger ensom på et hotell og drikker sprit. Han blir reddet av en kvinne, men den veien kunne mange gått. Det må vi tenke på i det retrospektive perspektivet, - - er det slik. Men det er noen vinnere som blir tapere, og motsatt. Den siste replikken min er selvfølgelig et av mine første - - barndomsminner. Min farfar og far diskuterte noe som var vanlig da. Hvorvidt Hitler var ond eller gal. En mente han var ond, den andre mente han var gal. Farmor kom ut, stilte seg i døren i forkleet. Hadde hun noe viktig å si, tørket hun hendene. Hun ville si noe om samtalen, hun så på farfar og far og sa: Det er det jeg har sagt: Han skulle vært tilsnakket! Som femåring fikk jeg en versjon av hvor grusomt det måtte vært - - for Hitler å få kjeft av farmor! Takk for meg. Tittel Krig på 200 minutter (del 1:2)